Jeg heter Danielle og er doktorgradsstipendiat ved NORCE, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Mens jeg skriver dette, er jeg på vei til Longyearbyen på Svalbard, kjent for sin skjønnhet og sine farlige, ikke-menneskelige innbyggere – tusener av isbjørner! I forskningen min bruker jeg DNA fra havbunnssedimentene i Framstredet, havstrekningen mellom Grønland og Svalbard. Prosjektet mitt trenger heldigvis nytt materiale, så jeg får den store muligheten det er å utføre feltarbeid i havet i Arktis flere ganger i løpet av doktorgradstiden.

Dette er min andre ekspedisjon med den norske isbryteren RV Kronprins Haakon. På denne tiden i fjor fokuserte vi på å hente opp sedimentkjerner fra havbunnen ved Vestnesaryggen og nordøst for Svalbard. På veien stoppet vi i isolerte Ny-Ålesund. Under årets toukersekspedisjon er målet å komme oss nordøst for Grønland, og videre gjennom områder med sjøis, slik at vi kan hente opp kjerner fra kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen utenfor Grønland. Mandag ettermiddag kaster vi loss fra Longyearbyen, for to uker med hardt arbeid, polarnatt og forhåpentligvis stille hav.

Doktorgraden min inngår i et større prosjekt kalt AGENSI: A Genetic View into Past Sea Ice Variability in the Arctic. Det er flere AGENSI-medlemmer med på turen, inkludert en annen doktorgradsstipendiat, Kristine Steinsland, lederen for prosjektet, Stijn De Schepper, og forskningsassistent og tekniker Dag Inge Blindheim. Sammen skal vi hente opp sedimentkjerner fra flere steder samt ta prøver av vannet, overflaten mellom vannet og sedimentene og de øverste centimetrene av sedimentene. Vi bygger opp en database av disse prøvene for å profilere DNA fra organismer som levde i sjøisen i tidligere tider (som ørsmå reker og alger).

Sjøisen er veldig viktig for vår forståelse av hvordan havet vil respondere på et varmere klima og mer CO2 i jordsystemet. Det er vanskelig å vite hvordan sjøisen vil respondere – det er vanskelig å kartlegge fortidens sjøisforhold før vi fikk satellitter på 1970-tallet. Derfor bruker vi det som kalles indirekte indikatorer for å lære om sjøisforholdene. Vårt overordnede mål med AGENSI er å etablere denne typen miljø-DNA som en indikator på sjøisforholdene i Arktis langt tilbake i tid.

I løpet av ekspedisjonen vil jeg skrive noen innlegg om arbeidet vårt og hvordan vi forsker ombord på et skip i Arktis. Vi slår følge med en annen forskningsgruppe, CAGE: Center for Arctic Gas Hydrate, Environment, and Climate, ved Universitetet i Tromsø – akkurat slik vi gjorde på fjorårets tokt. Hvis du vil lære mer om CAGE eller vårt tidligere feltarbeid, kan du besøke fjorårets blogg.