Isoverflaten når opp til skipets 9. etasje.
Isoverflaten når opp til skipets 9. etasje.

Forskningsuken ved isbremmen

Feltarbeid er hardt arbeid! For en uke siden startet den vitenskapelige delen av feltarbeidet, og vi har vært på beina siden den tid.

Iskanten er virkelig et passende begrep her. Vi går fra åpent farvann til at det er is overalt. Det er avhengig av vind og tidevann, men for oss var det en helt klar grense som tydelig markerte starten på vår vitenskapelige uke. Med det samme vi var inne i isen begynte pingviner å dukke opp, mens vi sprang fram og tilbake oppe på broa for å se alle sammen.

Det er mest adeliepingviner her, men vi har sett et par keiserpingviner også, noen seler, en gruppe spekkhoggere og noen vi tror var vågehval.

Sjøisforholdene var litt vanskeligere enn vi hadde håpet på, så vi måtte endre ruten noe. Det ser likevel ut til at vi kan dekke de fleste av de planlagte CTD-stasjonene og lokalitetene der vi vil sette ut bøyer. Med den ekstra omveien fikk vi i tillegg målinger fra en polynja (et større isfritt område) litt øst for vår destinasjon på isbremmen.

Målebøye med ulie instrument blir satt ut.
Målebøye med ulie instrument blir satt ut.

Like nord for iskanten satte vi ut de to selvgående bøyene og glideren før vi gikk inn til isen.

Glideren er en selvgående målerobot som tråler vannmassene
Glideren er en selvgående målerobot som tråler vannmassene

Nyttårsaften kom vi fram til isbremmen og ankret opp. Den er så høy at vi måtte opp i 9. etasje for å komme opp i høyde med isens overflate. Mannskapet fra Trollstasjonen kom dit like før oss og hadde allerede satt opp en leir – surrealistisk å plutselig se folk og spor av sivilisasjon så langt borte fra alt, og etter så mange uker uten å møte andre enn oss ombord.

Så snart ankrene var på plass begynte lossingen, mens vi begynte en intens MSS-rutinen på den andre siden av skipet. Siden jeg har mest jobbet med vannprofiler fra den andre siden av Antarktis og ikke så nær isbremmen, så disse profilene helt annerledes ut. Vi kan følge profilene i sanntid mens de blir hentet inn, det er interessant å diskutere hva som foregår i havet under oss mens vi måler. Jeg begynner å bli svært glad i dette turbulens-instrumentet!

Den første dagen i 2021 tilbrakte vi på isen. I Rektangelbukta er det fastis, altså sjøis som er knyttet til kystlinjen. Det gjør den relativt stabil og trygg, og perfekt for sjøismålinger. Vi pakket instrumentene og lunsjen og satte avsted på snøskutere sammen med mannskap fra Trollstasjonen. De hadde sjekket sikkerheten tidligere. Da vi ankom det aktuelle stedet, ble vi mottatt av noen svært nysgjerrige adeliepingviner og en keiserpingvin med en seriøs mine. De mistet interessen for oss da vi var ferdige med lunsjen og begynte å grave oss nedover i snøen til isen. For å hente opp iskjerner må vi ha bort snøen først. Hovedmålet vårt var å hente iskjerner for å studere temperatur, saltholdighet, biologi, mikroplast og mer.

Da vi dro opp vår første kjerne, strømmet vannet under opp, og plutselig var vår faste grunn under oss, et lite svømmebasseng. Fordi det er så mye snø på isen, er grensen mellom snø og is under havnivå, og dermed strømmet vannet inn. Etter vi hadde dratt opp alle iskjernene lagde vi et hull stort nok til å sende instrumenter ned. Her fikk vi målinger for temperatur, saltholdighet, helium, turbulens og også en spesiell type is kalt platelet ice, som vokser i sjøvannet under isen og ikke i overflaten som normal sjøis.

Utsikt mot drivende isfjell og adeliepingviner
Utsikt mot drivende isfjell og adeliepingviner
Hovedmålet vårt var å hente iskjerner for å studere temperatur, saltholdighet, biologi, mikroplast og mer.
Hovedmålet vårt var å hente iskjerner for å studere temperatur, saltholdighet, biologi, mikroplast og mer.

Det ble en ekstremt lang dag, all refleksjonen fra snødekket brant i fjeset og stakk i øynene da vi kom tilbake til skipet. Men det var en super dag med en kreativitet av ulike oppsett og innsamlingsmetoder jeg aldri har gjort før, og selvfølgelig kaffepauser med pingviner og en utsikt over den antarktiske sjøisen og isfjell som driver i det fjerne. Og jeg har slått hjul på den antarktiske isen!

Nå er vi igjen på vei nordover, og vi har kun et par dager igjen med det vitenskaplige feltarbeidet. Så langt har utsetting og innhenting av bøyer gått knirkefritt, og forhåpentligvis kan jeg si det samme om de siste bøyene om få dager. Vi fortsetter nå med CTD-stasjoner og MSS-profiler, vannprøveinnhentinger og forberedelser av flere bøyer.

Vår Dundas nyter solen i forskningscontaineren
Vår Dundas nyter solen i forskningscontaineren

Når alt dette er gjort, må vi pakke utstyret og rydde containerne. Forhåpentligvis har vi samtidig tid til observasjoner av fugler og hvaler på ferden tilbake til Cape Town. På vei sørover så vi nye arter hver dag, det vil være interessant å se om vi kan se det samme mønsteret på vei tilbake. Enn så lenge fokuserer vi på de neste dagers arbeid, og å unngå for mange store problemer.

Powered by Labrador CMS