Historiens største polarekspedisjon

Bilde 1: Morven Muilwijk og Kirstin Schulz fra Team Ocean gjør målinger av havet under sjøisen.
Bilde 1: Morven Muilwijk og Kirstin Schulz fra Team Ocean gjør målinger av havet under sjøisen.

Polhavet endres raskere enn noen andre steder på kloden

«Typisk sommer på Nordpolen», skriver Morven Muilwijk fra Nordishavet.

Publisert

Jeg har nå vært på forskningsstasjonen i Nordishavet i mange uker. Dagene ombord på isbryteren Polarstern begynner tidlig. Rent teknisk sett slutter dagen aldri, fordi solen kommer ikke til å gå ned før i September, men litt søvn må man selvsagt ha.

Dagen begynner med en kopp kaffe på broen, før frokost klokken sju. Jeg tar en kikk på dagens værmelding, og ser om isdriften har forandret seg i løpet av natten. Det har vært rolige forhold den siste uken og leiren på drivisen virker stabil. Ingen nye råker eller skrugarder som gjør arbeidet vanskelig.

Tåke og lavt skydekke er normen disse dager. Typisk sommer på Nordpolen. Jeg elsker stemningen på broen om bord på store skip. Det hersker en ro og stillhet som er veldig fin til refleksjon. Jeg skuer ut mot horisonten og ser bare is, is og atter is.

Polarstern driver med sjøisen i polhavet.
Polarstern driver med sjøisen i polhavet.

Is så langt øye kan se. Ikke mye tegn til liv og heldigvis ingen bjørn i sikte i dag. Den siste uken har vi hatt bjørn på besøk nesten annenhver dag og dette har forstyrret arbeidet på isen veldig. Det er vanskelig å fatte at denne utsikten kanskje vil være veldig annerledes om bare noen få år.

Bilde 3: Isbjørn kommer regelmessig på besøk når som Polarstern nærmer seg iskanten. Når dette skjer evakueres folk og utstyr fra isen for å sikre tryggleiken til både bjørn og menneske.
Bilde 3: Isbjørn kommer regelmessig på besøk når som Polarstern nærmer seg iskanten. Når dette skjer evakueres folk og utstyr fra isen for å sikre tryggleiken til både bjørn og menneske.

Selv om vi har mye drivis rundt oss så er den mye tynnere enn det den har pleid å være. Mange steder er den nå for tynn for oss til å jobbe på. Hvert år vokser isdekket i Arktis om vinteren og smelter delvis om sommeren. Denne naturlige syklusen er kanskje den største transformasjonen vi kan vitne i et område, men i tillegg ser vi en endring fra år til år. I de siste par tiår har andelen av is som overlevere sommeren blitt mindre og mindre.

Arktis undergår en enorm forandring som er større en noen andre steder. I Arktis har den gjennomsnittlige temperaturstigningen vært nær dobbelt så høy som på resten av kloden. Når man snakker om togradersgrensen, er det et gjennomsnitt på kloden.

Som en tommelfingerregel kan man regne med at temperaturstigningen i Arktis er omtrent det dobbelte av gjennomsnittet. Det vil si at to grader global oppvarming betyr nesten fire grader i Arktis. I et område der økosystemene befinner seg rett over eller rett under frysepunktet betyr det at en liten endring i temperatur fører til store endringer i habitat for de organismene som lever der.

Endring i overflatetemperaturer 1970-2017. Legg merke til hvor mye varmere det er i Arktis, denne effekten kalles polar forsterkning.
Endring i overflatetemperaturer 1970-2017. Legg merke til hvor mye varmere det er i Arktis, denne effekten kalles polar forsterkning.

Tidligere oppsprekking av den tynne havisen om våren og større isfrie områder om sommeren og høsten, gir for eksempel en lengre produksjonssesong for planteplankton. Fenomenet at klimaendringer er forsterket i Arktis kalles for polar forsterkning.

Mulig bidragende faktorer til polar forsterkning er endringer i skydekke, økning i atmosfærisk vanndamp, mer atmosfærisk varmetransport fra lavere breddegrader og mindre sjøis som reflekterer sollys. Alt dette gjør at Arktis er episenteret for de globale klimaendringene.

Bilde 2: Morven Muilwijk og en gruppe forskere bruker en katamaran laget av to kajakker til å hente måleutstyr på isflak som har brukket av og drevet fra det sentrale forskningsflaket.
Bilde 2: Morven Muilwijk og en gruppe forskere bruker en katamaran laget av to kajakker til å hente måleutstyr på isflak som har brukket av og drevet fra det sentrale forskningsflaket.

Problemet er at de kompliserte prosessene som fører til polarforsterkning, kombinert med veldig lite data fra Arktis fører til at våre modeller og teorier har størst usikkerhet der det faktisk skjer mest. Fremtidige anslag for klimaendringer i Arktis er ekstremt usikre med en faktor på tre sammenlignet med usikkerheter andre steder på planeten.

Fakta om MOSAiC-ekspedisjonen

  • Den største polarekspedisjonen i historien, ledet av Alfred Wegener-instituttet i Tyskland.
  • Samle data fra havis og økosystem for å øke kunnskap om klimaendringene i Polhavet.
  • Hovedarbeidet foregår i og rundt den tyske isbryteren Polarstern, som høsten 2019 ble fryst fast i isen i Sibir for å drifte med isen i ett år.
  • Flere hundre forskere fra 70 forskningsinstitusjoner i 19 land er involvert.
  • Omlag 300 personer skal tilbringe tid ombord i «Polarstern». Fire andre isbrytere deltar også i ekspedisjonen, i tillegg til helikoptre og fly.
  • En flytende arktisk «forskningslandsby» er etablert på isen rundt Polarstern.
  • Fra Norge deltar forskere fra blant annet Nansensenteret, NTNU, Universitetet i Bergen (UiB), UiT-Norges arktiske universitet og Norsk Polarinstitutt.

Kilde: MOSAiC og Norsk Polarinstitutt

For å forstå jordens og klima og varsle fremtidig klima bruker vi avanserte matematiske simuleringer og klimamodeller. En klimamodell er et dataprogram som hele tiden beregner ulike parametere som trykk, temperatur, vind og fuktighet og forholdet mellom disse. Et fellestrekk for de fleste klimamodellene er at de baserer seg på matematiske ligninger som beskriver fysiske og kjemiske lover. De beskriver gjerne jordens energibalanse som en funksjon av endringer i energi mottatt fra solen, endringer i planetens evne til å reflektere lyset, og varmetap forbundet med endringer i temperatur eller atmosfærens sammensetning.

Mange prosesser i det arktiske klimasystemet er dårlig representert i modellene fordi de ikke er tilstrekkelig forstått. Så lenge vi ikke forstår disse prosessene ordentlig, vil klimaprognosene ikke være robuste. Forståelsen av arktiske klimaprosesser er begrenset av en mangel på observasjoner i det sentrale polhavet, spesielt om vinteren og våren. I løpet av disse sesongene er sjøisen så tykk at selv de beste isbryterne sliter med å trenge inn i Arktis.

Projeksjoner for FNs klimapanels varmeste scenario, såkalt RCP8,5. Usikkerheten i klimamodellene blir betraktelig større nær polene, fordi det har vært en mangel på stabile observasjoner der.
Projeksjoner for FNs klimapanels varmeste scenario, såkalt RCP8,5. Usikkerheten i klimamodellene blir betraktelig større nær polene, fordi det har vært en mangel på stabile observasjoner der.

I MOSAiC tar vi sikte på å undersøke hjertet av det arktiske klimasystemet hele året rundt, og lærdommen vi får vil forhåpentligvis forbedre projeksjonene for fremtidig klima. Dette er god motivasjon når vi går ut på isflaket i bitende kulde. Kaffepausen er over og nå gjelder det å finne frem luen og hanskene og gjøre oss klar for en ny runde målinger.

Dagens første oppgave blir å bestikke en isbjørnvakt med litt sjokolade. Det er viktig å være gode venner med de som står på isen hele dagen for å beskytte oss mot den konstante faren fra bjørn.

For enda mer om hva MOSAiC-ekspedisjonen går ut på – se denne videoen (engelsk):