Jeg har nå vært på forskningsstasjonen i Nordishavet i mange uker. Dagene ombord på isbryteren Polarstern begynner tidlig. Rent teknisk sett slutter dagen aldri, fordi solen kommer ikke til å gå ned før i September, men litt søvn må man selvsagt ha.

Dagen begynner med en kopp kaffe på broen, før frokost klokken sju. Jeg tar en kikk på dagens værmelding, og ser om isdriften har forandret seg i løpet av natten. Det har vært rolige forhold den siste uken og leiren på drivisen virker stabil. Ingen nye råker eller skrugarder som gjør arbeidet vanskelig.

Tåke og lavt skydekke er normen disse dager. Typisk sommer på Nordpolen. Jeg elsker stemningen på broen om bord på store skip. Det hersker en ro og stillhet som er veldig fin til refleksjon. Jeg skuer ut mot horisonten og ser bare is, is og atter is.

Is så langt øye kan se. Ikke mye tegn til liv og heldigvis ingen bjørn i sikte i dag. Den siste uken har vi hatt bjørn på besøk nesten annenhver dag og dette har forstyrret arbeidet på isen veldig. Det er vanskelig å fatte at denne utsikten kanskje vil være veldig annerledes om bare noen få år.

Selv om vi har mye drivis rundt oss så er den mye tynnere enn det den har pleid å være. Mange steder er den nå for tynn for oss til å jobbe på. Hvert år vokser isdekket i Arktis om vinteren og smelter delvis om sommeren. Denne naturlige syklusen er kanskje den største transformasjonen vi kan vitne i et område, men i tillegg ser vi en endring fra år til år. I de siste par tiår har andelen av is som overlevere sommeren blitt mindre og mindre.

Arktis undergår en enorm forandring som er større en noen andre steder. I Arktis har den gjennomsnittlige temperaturstigningen vært nær dobbelt så høy som på resten av kloden. Når man snakker om togradersgrensen, er det et gjennomsnitt på kloden.

Som en tommelfingerregel kan man regne med at temperaturstigningen i Arktis er omtrent det dobbelte av gjennomsnittet. Det vil si at to grader global oppvarming betyr nesten fire grader i Arktis. I et område der økosystemene befinner seg rett over eller rett under frysepunktet betyr det at en liten endring i temperatur fører til store endringer i habitat for de organismene som lever der.

Tidligere oppsprekking av den tynne havisen om våren og større isfrie områder om sommeren og høsten, gir for eksempel en lengre produksjonssesong for planteplankton. Fenomenet at klimaendringer er forsterket i Arktis kalles for polar forsterkning.

Mulig bidragende faktorer til polar forsterkning er endringer i skydekke, økning i atmosfærisk vanndamp, mer atmosfærisk varmetransport fra lavere breddegrader og mindre sjøis som reflekterer sollys. Alt dette gjør at Arktis er episenteret for de globale klimaendringene.

Problemet er at de kompliserte prosessene som fører til polarforsterkning, kombinert med veldig lite data fra Arktis fører til at våre modeller og teorier har størst usikkerhet der det faktisk skjer mest. Fremtidige anslag for klimaendringer i Arktis er ekstremt usikre med en faktor på tre sammenlignet med usikkerheter andre steder på planeten.

For å forstå jordens og klima og varsle fremtidig klima bruker vi avanserte matematiske simuleringer og klimamodeller. En klimamodell er et dataprogram som hele tiden beregner ulike parametere som trykk, temperatur, vind og fuktighet og forholdet mellom disse. Et fellestrekk for de fleste klimamodellene er at de baserer seg på matematiske ligninger som beskriver fysiske og kjemiske lover. De beskriver gjerne jordens energibalanse som en funksjon av endringer i energi mottatt fra solen, endringer i planetens evne til å reflektere lyset, og varmetap forbundet med endringer i temperatur eller atmosfærens sammensetning.

Mange prosesser i det arktiske klimasystemet er dårlig representert i modellene fordi de ikke er tilstrekkelig forstått. Så lenge vi ikke forstår disse prosessene ordentlig, vil klimaprognosene ikke være robuste. Forståelsen av arktiske klimaprosesser er begrenset av en mangel på observasjoner i det sentrale polhavet, spesielt om vinteren og våren. I løpet av disse sesongene er sjøisen så tykk at selv de beste isbryterne sliter med å trenge inn i Arktis.

I MOSAiC tar vi sikte på å undersøke hjertet av det arktiske klimasystemet hele året rundt, og lærdommen vi får vil forhåpentligvis forbedre projeksjonene for fremtidig klima. Dette er god motivasjon når vi går ut på isflaket i bitende kulde. Kaffepausen er over og nå gjelder det å finne frem luen og hanskene og gjøre oss klar for en ny runde målinger.

Dagens første oppgave blir å bestikke en isbjørnvakt med litt sjokolade. Det er viktig å være gode venner med de som står på isen hele dagen for å beskytte oss mot den konstante faren fra bjørn.

For enda mer om hva MOSAiC-ekspedisjonen går ut på – se denne videoen (engelsk):