Sist mandag begynte sommeren for oss. I en uke har vi jobbet på dekk i shorts og t-skjorte. Tretti grader i luft og vann er noe man raskt venner seg til, særlig i desember. For en luksus!

Vår viktigste oppgave har vært å teste utstyr. Hvert instrument må bli satt opp for å kommunisere med sine respektive computere og programvare. Det er ofte mer komplisert enn det høres ut som. Gjennom lange prosesser med prøving og feiling, har vi installert drivere, sjekket kabler, innstikk og batterier. Nå har vi endelig alle program på plass, og kommuniserer greit med alle instrumentene.

Her kan du følge skipet!

Teste, teste

Siden vi ikke vet hvordan forholdene blir ved isbremmens front, har vi med oss flere oppsett for måling av saltinnhold og temperatur i vannet. Om alt går fint, har vi en stor vannprøvehenter – en CTD-rosett som vi kan bruke, noe vi foretrekker. Denne kan ta vannprøver fra flere dyp, måler både temperatur, saltinnhold, oksygen og lys. Men denne vannprøvehenteren er avhengig av skipets kraner. I dårlig vær er de vanskelige å manøvrere trygt. Vi har derfor også med oss mindre varianter, som kan brukes med en langt mindre bærbar vinsj. I tillegg en enda mindre variant, som vi kan ta med ut på isen og slippe ned gjennom et borehull.

Mange operasjoner betyr mange ting å teste, men etter dagens siste test, tror jeg vi har alt på plass både med vinsjesystem og CTD-oppsett. Godt å få ting på stell!

Vi har også fått liv i de selvgående målerobotene vi har med oss ombord. En Seaglider fra Norgliders og Sailbuoy fra Akvaplan-Niva. Vi har fått dem til å snakke med deres respektive eiere ved GFI i Bergen og Akvaplan-Niva. Vi har i tillegg merket et uendelig antall prøveflasker, og øvd på rutiner for vannprøvehenting for å finne næringsstoffer, helium, CO2, oksygen og mer.

Kapteinen ble møtt med stor entusiasme da han ville ta en stopp midt ute på havet, slik at vi kunne ta en ordentlig vannprøveprofil med turbulensmåleren, slik at vi får øvd på prosessen og sjekket at alt er i orden.

Linjedåp

Livet ombord er ikke bare utstyrstesting. Vi har sett blåhval nord (tror vi) for Madeira, et par delfiner og hen hel haug av flyvefisk. Men det er flere skapninger i havet. Ingen krysser ekvator uten å bli døpt, for oss førstegangsreisende ble det dåp.

Nå er vi en del av «the Trusty Shellbakcs» og innført i kong Neptuns rekker «the Solemn Mysteries of the Ancient Order of the Deep», men først etter å ha drukket noe grusomtsmakende slags rensevæske som jeg tror består mest av fiskeolje, smurt inn i en annen slags klissete væske og til slutt dukket i sjøvann.

Til tross for en lett traumatiserende dåp, setter jeg pris på å ha blitt døpt til «the Psychedelic frogfish», siden de er skikkelig stilige (ta et bildesøk).

For å feire vår nye status til sjøs, hadde vi fotballkamp i lasterommet. Jeg skulle ønske jeg tok et bilde, men kampen var alt for seriøs til å ha tid til bilder.

Så snart vi passerte ekvator ble været mer skyfullt og kaldere, med en velfortjent pause for solbrent hud. Jeg håper likevel på litt mer sommervarme før vi går inn i det kalde Sørishavet.