NATURHISTORIER
Naturens merkeligste samarbeid
Evolusjonært sett, er den største bekymringen til alt liv hvorvidt man klarer å etterlate seg vellykket avkom. Noen ganger må arter til og med slå seg sammen for å sikre fremtidige generasjoner. Det er akkurat dette fikenen og fikenvepsen gjør.
Skulle du plukke en solmoden fiken, en gang du rusler langs
veikanten på den italienske landsbygda, kan det hende du finner et lite dyr
inni den. Den lille vepsen, som nå er død, er helt sort, og ikke større enn et
riskorn. Den havnet ikke i fikenen for å spise seg mett. Den har vært der for å
gjøre noe helt annet.
Fikenblomsten
Fikener er nemlig ikke som andre frukter. De er faktisk ikke frukter i det hele
tatt. Du har kanskje hørt at en banan egentlig er et bær, og at en valnøtt ikke
er en nøtt men en steinfrukt? Eller at et bringebær er mange små steinfrukter
satt sammen. Fikenen derimot, er hverken et bær, en nøtt eller en steinfrukt;
den er en blomst – en vrengt blomst.
Pollen er starten på neste generasjon
De fleste blomster spretter åpne fra en tett lukket knopp, til en blomst som
vifter med pollenbærerne sine. Fikenen derimot, er en blomst som har lukket seg
mer og mer innover, helt til alt som skulle peke ut, nå peker inn. Vanlige
blomster er åpne med god grunn: i håp om at et insekt skal komme borti
pollenbærerne, og ta med seg det fine pollenstøvet til en annen blomst som kan
bli befruktet. For transporten av pollen, fra ett sted til et annet, det
trenger de fleste blomster hjelp til.
Fikenen og vepsen
Sånn sett har fikenen gjort det ganske vanskelig for seg selv. Blomsten er jo
skjult fra alt og alle som summer forbi. Men det er ett insekt som klarer
jobben, og det er fikenvepsen. Når en hunnveps lander på en fiken, kryper hun
frem til en nesten usynlig åpning helt ytterst på fikenen. I to små groper på
ryggen bærer hun med seg pollen fra en annen fiken.
Fremme ved åpningen begynner hun å presse seg inn og videre igjennom det som viser seg å være en trang gang med haker på veggen som en hummertegn. Hvert steg hun tar fremover er umulig å gå tilbake. Det er altfor trangt for vepsen, og antenner bøyes og vinger flerres opp og rives av.
Tilslutt åpner tunellen seg, og hun er inne i
en liten mørk hule hvor bittesmå fikenblomster vokser på vegger og tak.
Pollenet hun har på ryggen lander på blomstene og befrukter dem. Selv er hun er
hardt skadet, helt fanget inne i fikenen. Men hun har en siste jobb å gjøre:
hun legger eggene sine i noan av de bittesmå blomstene, og så dør hun.
En ny generasjon fiken og fikenveps
Det koster fikenen å gi husly til vepseyngelet. Alle blomstene som får egg lagt
i seg blir ikke frø som kan gi et nytt fikentre. Når eggene klekker, spiser de
små vepsene seg nemlig gode og mette på frøemnet rundt seg. Det er hann-vepsene
som klekkes først. De klatrer opp av hver sin lille blomst, og befrukter
søstrene sine. Etterpå graver de bittesmå tunneller ut av fikenen, før de også
dør.
Når hunnlarvene klekkes, klatrer de ut av sine blomster, og her tar de med seg pollen som fester seg i gropene de har på ryggen. Deretter kryper de ut av tunnellene som står klare til dem, og flyr av gårde for å i sin tur å lete etter en fiken de kan bore seg inn i og legge eggene sine i, mens pollenet spres rundt dem. Og hva så med den døde vepsen inni fikenen? Betyr det at hver gang du har spist tørkede fiken en julaften, så har du også spist en tørket veps? Nei, ikke nødvendigvis.
Fikenen klarer nemlig å bryte ned, og rett og slett å spise opp den døde vepsekroppen. Så gjennom dette finurlige samarbeidet lider både fikenen og vepsen tap – vepsen må bøte med livet, og fikenen må ofre noen potensielle avkom – men sammen tar de hånd om deres felles store bekymring, og sørger for en ny generasjon.
artikler FRA VÅRE EIERE
flere hundre ledige jobber:
stilling.forskning.no
-
Clinical Senior Researcher / Research Leader
Deadline: 01.03.2026
-
Driftstekniker
Søknadsfrist: 22.02.2026
-
PhD-Candidate
Deadline: 01.03.2026
-
Førsteamanuensis sikkerhet
Søknadsfrist: 24.02.2026
-
Førsteamanuensis - etikk og vitenskapsteori
Søknadsfrist: 24.02.2026
-
Skjelettutvalget søker nytt fagmedlem
Søknadsfrist: 03.03.2026
-
Forskningssjef til By- og regionforsknings-instituttet NIBR
Søknadsfrist: 08.03.2026
-
Høgskolelektor jurist
Søknadsfrist: 17.02.2026
artikler FRA VÅRE EIERE
artikler FRA VÅRE EIERE
FRA ANDRE NETTSTEDER: notiser og pressemeldinger
-
Universitetet i Stavanger
Elaine Munthe utnevnt som æresdoktor
-
Universitetet i Oslo
40 millioner kroner fra NFR til forskning på Alzheimers sykdom
-
Universitetet i Oslo
Stein Kaasa er blitt Ridder for sin innsats for palliativ medisin
-
Universitetet i Oslo
Vil lage enda bedre vaksiner for fremtiden
-
Universitetet i Oslo
12 millioner kroner til kreftforskning
-
OsloMet
Bustadbygging i støysoner: Dilemma i planlegginga
-
Høyskolen Kristiania
Kristianiaforskning bak nytt WHO-verktøy for smitteberedskap
-
UiT Norges arktiske universitet
– Vi trenger en nasjonal romværvarslingstjeneste
-
UiT Norges arktiske universitet
Arctic Frontiers: Hvordan påvirker Russlands krig i Ukraina oss i Arktis?
-
Universitetet i Oslo
ARENA partner i nytt EU-prosjekt: – Skal undersøke omleggingen av EUs sikkerhetspolitikk
-
Universitetet i Oslo
KI-debatt: – KI vil også overta mye av jobben som sensor, spår professor
-
Norsk polarinstitutt
Norsk polarinstitutt skal lede den nasjonale komiteen for det femte internasjonale polaråret i 2032–33
-
UiT Norges arktiske universitet
Slik feiret UiT matematikken
-
Universitetet i Oslo
Forskere ønsker å finne ut hvordan kreftcellenes indre fabrikk fungerer
-
OsloMet
NIBR-prosjekt skal analysere klimasårbarheit i Noreg
-
UiT Norgs arktiske universitet
Debatt på Arctic Frontiers om utbygging av energi i Arktis
-
OsloMet
Forskarar skal undersøkje kva inkluderande bumiljø betyr for livskvalitet og fellesskap
-
Nord universitet
Thomas Lohne Kintel er ny rådgiver ved Senter for samisk og urfolksstudier
-
Nord universitet
Professor Frode Fjellheim hevder at joik er mer enn musikk – det er et språk
-
Framsenteret
3. februar: En kveld for partnerskap i nord
-
Framsenteret
Folkemøte 2. februar: Vi snakker om klimaendringer
-
Høgskulen i Volda
Opna Hans Strøm-året med kake og kunnskap
-
Høgskulen i Volda
– Forbløffande aktuelle dikt om krig
-
Høgskulen i Volda
Ny dosent: – Samfunnsplanlegging angår oss alle
-
Framsenteret
Polarpodden episode 2: Maud-ekspedisjonen
-
Universitetet i Oslo
Får FRIPRO-midler til å forske på utviklingen av embryoer ved IVF
-
Nibio
Varmere klima gir flere bladlus i Norge – kan naturen selv hjelpe?
-
Nibio
Nytt forskningsprosjekt gir hesten en stemme
-
Universitetet i Bergen
Utvikler ny verdsleiande forsking på protonterapi mot kreft
-
NKVTS
Psykisk uhelse og ekstremt tankegods diskuteres side om side på ytterliggående nettforum
-
UiT Norges arktiske universitet
– UiT-forskning viktigere enn noensinne
-
Framsenteret
Gir elevene i Troms gratis undervisning om Arktis
-
Nord universitet
Populær kursrekke gir kunnskap for fiskenæringen
-
Nord universitet
3 millionar til å byggje Ukraina-kompetanse i nord
-
Nord universitet
Inger Johansen blir sentral i arbeidet med ny samisk rammeplan
-
Universitetet i Oslo
Vegard Skirbekk rangert som en av verdens fremste akademikere
-
Statens vegvesen
Forsker fikk pris for beste vitenskapelige artikkel innen vindforskning
-
OsloMet
Forskar vil teste ut om VR kan gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande
-
NIVA
NIVA har redet grunnen for å kartlegge marin natur
-
OSLOMET
Tone Huse er ny forskningssjef ved NIBR OsloMet
-
Universitetet i Innlandet
Forskere med nytt verktøy for samfunnsplanlegging for små kommuner med befolkningsnedgang
-
Norsk Polarinstitutt
Den første kvinnelege forskaren ved Norsk Polarinstitutt er død
-
Nord universitet
Fra Bodø til engelsk toppuniversitet
-
UiT Norges arktiske universitet
Forskere vil finne ut om disse små partiklene gjør kloden kaldere
-
Havforskningsinstituttet
Flere hundre norske kvinner i stor internasjonal studie om betydningen av jod
-
Nord universitet
NRK P2 sender forskningsdebatter i romjulen med serien Lytring
-
AHO
Nytt designsystem skal gi sikrere maritime arbeidsplasser
-
Norsk Polarinstitutt
Norsk Polarinstitutt styrker åpen tilgang til forskning
-
UiO
Store EU-midler til Tore Wig og Manjana Milkoreit ved UiO
-
NTNU
EU-millioner til NTNU for å etterforske kriminalitet mot naturen