NATURHISTORIER

En moden fiken henger på et tre
Fikenen og fikenvepsen samarbeider for å sikre fremtidige generasjoner.

Naturens merkeligste samarbeid

Evolusjonært sett, er den største bekymringen til alt liv hvorvidt man klarer å etterlate seg vellykket avkom. Noen ganger må arter til og med slå seg sammen for å sikre fremtidige generasjoner. Det er akkurat dette fikenen og fikenvepsen gjør.

Publisert

Fakta om fiken

Ficus carica, tegning av G.D Ehret.

Fiken er en frukt og et tre i fikenslekten i morbærfamilien. Fikentreet ble dyrket fra omkring 4000 år fvt. i Midtøsten og er trolig et av de første kultiverte frukttrærne. Kilde: snl.no 

Skulle du plukke en solmoden fiken, en gang du rusler langs veikanten på den italienske landsbygda, kan det hende du finner et lite dyr inni den. Den lille vepsen, som nå er død, er helt sort, og ikke større enn et riskorn. Den havnet ikke i fikenen for å spise seg mett. Den har vært der for å gjøre noe helt annet.

Fikenblomsten
Fikener er nemlig ikke som andre frukter. De er faktisk ikke frukter i det hele tatt. Du har kanskje hørt at en banan egentlig er et bær, og at en valnøtt ikke er en nøtt men en steinfrukt? Eller at et bringebær er mange små steinfrukter satt sammen. Fikenen derimot, er hverken et bær, en nøtt eller en steinfrukt; den er en blomst – en vrengt blomst.

Pollen er starten på neste generasjon
De fleste blomster spretter åpne fra en tett lukket knopp, til en blomst som vifter med pollenbærerne sine. Fikenen derimot, er en blomst som har lukket seg mer og mer innover, helt til alt som skulle peke ut, nå peker inn. Vanlige blomster er åpne med god grunn: i håp om at et insekt skal komme borti pollenbærerne, og ta med seg det fine pollenstøvet til en annen blomst som kan bli befruktet. For transporten av pollen, fra ett sted til et annet, det trenger de fleste blomster hjelp til.

To fikenveps på en fiken.
Fikenveps på fiken.

Fikenen og vepsen
Sånn sett har fikenen gjort det ganske vanskelig for seg selv. Blomsten er jo skjult fra alt og alle som summer forbi. Men det er ett insekt som klarer jobben, og det er fikenvepsen. Når en hunnveps lander på en fiken, kryper hun frem til en nesten usynlig åpning helt ytterst på fikenen. I to små groper på ryggen bærer hun med seg pollen fra en annen fiken. 

Fremme ved åpningen begynner hun å presse seg inn og videre igjennom det som viser seg å være en trang gang med haker på veggen som en hummertegn. Hvert steg hun tar fremover er umulig å gå tilbake. Det er altfor trangt for vepsen, og antenner bøyes og vinger flerres opp og rives av. 

Tilslutt åpner tunellen seg, og hun er inne i en liten mørk hule hvor bittesmå fikenblomster vokser på vegger og tak. Pollenet hun har på ryggen lander på blomstene og befrukter dem. Selv er hun er hardt skadet, helt fanget inne i fikenen. Men hun har en siste jobb å gjøre: hun legger eggene sine i noan av de bittesmå blomstene, og så dør hun.

En ny generasjon fiken og fikenveps
Det koster fikenen å gi husly til vepseyngelet. Alle blomstene som får egg lagt i seg blir ikke frø som kan gi et nytt fikentre. Når eggene klekker, spiser de små vepsene seg nemlig gode og mette på frøemnet rundt seg. Det er hann-vepsene som klekkes først. De klatrer opp av hver sin lille blomst, og befrukter søstrene sine. Etterpå graver de bittesmå tunneller ut av fikenen, før de også dør. 

Når hunnlarvene klekkes, klatrer de ut av sine blomster, og her tar de med seg pollen som fester seg i gropene de har på ryggen. Deretter kryper de ut av tunnellene som står klare til dem, og flyr av gårde for å i sin tur å lete etter en fiken de kan bore seg inn i og legge eggene sine i, mens pollenet spres rundt dem. Og hva så med den døde vepsen inni fikenen? Betyr det at hver gang du har spist tørkede fiken en julaften, så har du også spist en tørket veps? Nei, ikke nødvendigvis.

 Fikenen klarer nemlig å bryte ned, og rett og slett å spise opp den døde vepsekroppen. Så gjennom dette finurlige samarbeidet lider både fikenen og vepsen tap – vepsen må bøte med livet, og fikenen må ofre noen potensielle avkom – men sammen tar de hånd om deres felles store bekymring, og sørger for en ny generasjon.

Naturhistoriebloggen

Naturhistorisk museum har ikke bare en enorm samling av naturhistoriske gjenstander, det har også et mangfoldig team av forskere fra alle verdenshjørner. Disse forskerne deler en nysgjerrighet på å forstå opprinnelsen til planeten vår og livet den huser. I denne bloggen deler vi noen av de spennende funnene, resultatene, historiene og anekdotene fra denne nysgjerrighetsdrevne forskningen.

FRA ANDRE NETTSTEDER: notiser og pressemeldinger

Powered by Labrador CMS