NATURHISTORIER

Naturens merkeligste samarbeid
Evolusjonært sett, er den største bekymringen til alt liv hvorvidt man klarer å etterlate seg vellykket avkom. Noen ganger må arter til og med slå seg sammen for å sikre fremtidige generasjoner. Det er akkurat dette fikenen og fikenvepsen gjør.
Skulle du plukke en solmoden fiken, en gang du rusler langs
veikanten på den italienske landsbygda, kan det hende du finner et lite dyr
inni den. Den lille vepsen, som nå er død, er helt sort, og ikke større enn et
riskorn. Den havnet ikke i fikenen for å spise seg mett. Den har vært der for å
gjøre noe helt annet.
Fikenblomsten
Fikener er nemlig ikke som andre frukter. De er faktisk ikke frukter i det hele
tatt. Du har kanskje hørt at en banan egentlig er et bær, og at en valnøtt ikke
er en nøtt men en steinfrukt? Eller at et bringebær er mange små steinfrukter
satt sammen. Fikenen derimot, er hverken et bær, en nøtt eller en steinfrukt;
den er en blomst – en vrengt blomst.
Pollen er starten på neste generasjon
De fleste blomster spretter åpne fra en tett lukket knopp, til en blomst som
vifter med pollenbærerne sine. Fikenen derimot, er en blomst som har lukket seg
mer og mer innover, helt til alt som skulle peke ut, nå peker inn. Vanlige
blomster er åpne med god grunn: i håp om at et insekt skal komme borti
pollenbærerne, og ta med seg det fine pollenstøvet til en annen blomst som kan
bli befruktet. For transporten av pollen, fra ett sted til et annet, det
trenger de fleste blomster hjelp til.

Fikenen og vepsen
Sånn sett har fikenen gjort det ganske vanskelig for seg selv. Blomsten er jo
skjult fra alt og alle som summer forbi. Men det er ett insekt som klarer
jobben, og det er fikenvepsen. Når en hunnveps lander på en fiken, kryper hun
frem til en nesten usynlig åpning helt ytterst på fikenen. I to små groper på
ryggen bærer hun med seg pollen fra en annen fiken.
Fremme ved åpningen begynner hun å presse seg inn og videre igjennom det som viser seg å være en trang gang med haker på veggen som en hummertegn. Hvert steg hun tar fremover er umulig å gå tilbake. Det er altfor trangt for vepsen, og antenner bøyes og vinger flerres opp og rives av.
Tilslutt åpner tunellen seg, og hun er inne i
en liten mørk hule hvor bittesmå fikenblomster vokser på vegger og tak.
Pollenet hun har på ryggen lander på blomstene og befrukter dem. Selv er hun er
hardt skadet, helt fanget inne i fikenen. Men hun har en siste jobb å gjøre:
hun legger eggene sine i noan av de bittesmå blomstene, og så dør hun.
En ny generasjon fiken og fikenveps
Det koster fikenen å gi husly til vepseyngelet. Alle blomstene som får egg lagt
i seg blir ikke frø som kan gi et nytt fikentre. Når eggene klekker, spiser de
små vepsene seg nemlig gode og mette på frøemnet rundt seg. Det er hann-vepsene
som klekkes først. De klatrer opp av hver sin lille blomst, og befrukter
søstrene sine. Etterpå graver de bittesmå tunneller ut av fikenen, før de også
dør.
Når hunnlarvene klekkes, klatrer de ut av sine blomster, og her tar de med seg pollen som fester seg i gropene de har på ryggen. Deretter kryper de ut av tunnellene som står klare til dem, og flyr av gårde for å i sin tur å lete etter en fiken de kan bore seg inn i og legge eggene sine i, mens pollenet spres rundt dem. Og hva så med den døde vepsen inni fikenen? Betyr det at hver gang du har spist tørkede fiken en julaften, så har du også spist en tørket veps? Nei, ikke nødvendigvis.
Fikenen klarer nemlig å bryte ned, og rett og slett å spise opp den døde vepsekroppen. Så gjennom dette finurlige samarbeidet lider både fikenen og vepsen tap – vepsen må bøte med livet, og fikenen må ofre noen potensielle avkom – men sammen tar de hånd om deres felles store bekymring, og sørger for en ny generasjon.
artikler FRA VÅRE EIERE
flere hundre ledige jobber:
stilling.forskning.no
-
Målefysiker, analog elektrisk måleteknikk
Søknadsfrist: 02.03.2025
-
Målefysiker - Fluid og Masse
Søknadsfrist: 02.03.2025
-
Målefysiker, kvanteteknologi og elektrisk måleteknikk
Søknadsfrist: 02.03.2025
-
Forskningsleder for Robotikk og Regulering
Søknadsfrist: 23.03.2025
-
PhD stipendiat - innvandrerkvinner helse, svangerskap og fødsel
Søknadsfrist: 23.03.2025
-
Seniorrådgiver - kunstig intelligens
Søknadsfrist: 14.03.2025
-
Avdelingsdirektør - Avdeling for metodeutvikling og analyse
Søknadsfrist: 06.03.2025
-
Senior forretningsutvikler EU
Søknadsfrist: 09.03.2025
-
Forsker
Søknadsfrist: 09.03.2025
-
Kombinert forskningsstilling (PhD- stipendiat) og LIS3 i ortopedi
Søknadsfrist: 23.02.2025
-
Administrerende direktør
Søknadsfrist: 28.02.2025
-
Stillingsannonse hos forskning.no
Ta kontakt med Preben ForbergTelefon 41 31 08 79 eller preben@forskning.no
Artikler fra VÅRE EIERE
FRA ANDRE NETTSTEDER: notiser og pressemeldinger
-
Universitetet i Oslo
12 millioner kroner fra Forskningsrådet til forskning på henholdsvis kjønnsforskjeller i hjertehelse og bekjempelse av kreft
-
Universitetet i Oslo
Nytt EU-finansiert prosjekt kan avdekke hemmelighetene om klima og vannressurser
-
Universitetet i Stavanger
Dolly Jørgensen mottar Gad Rausings pris 2025
-
Framsenteret
Ny rapport om forvaltning av samlet påvirkning på natur i nord
-
Havforskningsinstituttet
Forskere foreslår overvåking av søppel på havbunnen
-
Universitetet i Innlandet
Filmskolen tildelt Nordisk Film-pris for sin betydning for filmbransjen
-
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NTNU-fysiker Sol Jacobsen hedres i Australia
-
VID
Rekordmange doktorgrader ved VID
-
Universitetet i Oslo
Ny teknologi gjør det enklere å utvikle modellsystemer til forskning
-
Framsenteret
Isbreene viser seg fram på Framsenteret
-
Norges Geotekniske Institutt
Svimlende kostnader for å rense PFAS-forurensning i Europa
-
Høgskulen i Volda
Rekordstor tildeling til satsing på kunstig intelligens i Volda
-
Norges geologiske undersøkelse
Jordprøver indikerer mineraler og metaller
-
Norsk Polarinstitutt
La fram ny klima- og miljørapport: Hele kloden rammes av oppvarmingen
-
Universitetet i Oslo
Professor Jon Ove Hagen tildelt æresmedlemskap i International Glaciological Society
-
Universitetet i Oslo
Else-Ragnhild Neumann Award 2024 er tildelt Joanna Dziadkowiec
-
Nasjonalt senter for e-helseforskning
Stein Olav Skrøvseth trer av som leder for Nasjonalt senter for e-helseforskning etter ni år
-
Universitetet i Oslo
EU-prosjektet COMBINE skal bidra til bedre pandemiberedskap
-
Universitetet i Stavanger
Forskere undersøker effekten av Stavangers 900-årsjubileum
-
Nord universitet
Snart ny sesong med Responsecast, ein podcast om forsking på sport og samfunn
-
Nord universitet
Nord universitet sikrar 3 millionar til internasjonal arktisk utdanning
-
Nord universitet
Astrid Dankertsen og Ann-Torill Tørrisplass skal sitte i redaktørstolen for Tidsskrift for kjønnsforskning de neste 2 årene
-
Høgskulen i Volda
Volda-forskarar går i djupna på framtidsferdigheiter i ei ny bok
-
Universitetet i Oslo
Rektorvalgkampen er i gang!
-
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Tre nye redaktørar tek over styringa i NUPI-tidsskriftet Internasjonal Politikk (IP)
-
Universitetet i Oslo
Nytt forskningssenter for CO2-lagring feiret ved UiO
-
Nord universitet
Forskere håper å knekke giftkoden
-
Norges geologiske undersøkelse (NGU)
Heder til NGU-nestor Arne Bjørlykke
-
Universitetet i Oslo
Gunn Elisabeth Birkelund går av etter fire år som generalsekretær i Det Norske Videnskaps-Akademi
-
Framsenteret
NGI blir nytt medlem av Framsenteret i Tromsø
-
Akvaplan-niva
Forskere vil utvikle varslingssystem for den brennende perlesnormaneten
-
UiT Norges arktiske universitet
Professor Robert Jenssen blir del av rådgivingskomité for intelligente systemer
-
Norges geologiske undersøkelse
Prisdryss til NGU-forskere
-
Universitetet i Innlandet
Peer Jacob Svenkerud får fire nye år som rektor
-
Nord universitet
– Endeleg blir helsefagarbeidarar forska på
-
Nord universitet
Forskarar samlar og studerer historier om ungdoms oppleving av betring
-
Nord universitet
Forskar Astrid Marie Holand har utgitt ei bok om tid
-
Fridtjof Nansens Institutt
Siddharth Sareen vinner pris for energibok
-
Universitetet i Innlandet
Innlandsbenken på Stortinget tror det nye universitetet vil sikre god utdanning og forskning for regionen i årene som kommer
-
Universitetet i Stavanger
Forskere ved UiS har fått midler til forskning på hjemmeboende eldre
-
Universitetet i Oslo
Bruk av komplekse lyskilder kan gjøre det lettere å avdekke alvorlige sykdommer
-
Universitetet i Oslo
Johannes Espolin Roksund Hov har fått midler for å undersøke samspillet mellom tarmbakterier og utviklingen av alvorlige leversykdommer
-
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Forskningsprojektet Re:Structure får midler for å forebygge ungt utenforskap
-
Universitetet i Oslo
Shahram Bahrami får midler til forskning på Alzheimer
-
UiT Norges arktiske universitet
Partnerdagen: Hva kan gjøres for at forskere og næringsliv skal jobbe tettere sammen for å skape arbeidsplasser og innovasjon i Nord-Norge?
-
Universitetet i Oslo
To forskere fra SV-fakultetet får midler for å forske på arbeidskontrakter og konjunkturer, og på tillit i samfunnet
-
Høgskulen på Vestlandet
Tilsette heidra for arbeid innan utdanning, forsking, språk og inkludering
-
Universitetet i Innlandet
Nye ansvarlige redaktører for Norsk Geografisk Tidsskrift
-
UiT Norges arktiske universitet
Forskningsprosjektet Arven etter Nansen har landet
-
Universitetet i Oslo
Innovasjonsmidlar til forsking på endringar på RNA i kreftceller