NATURHISTORIER

Sognefjorden er et av stedene hvor varmere vann medfører at arter forsvinner
Sognefjorden er et av stedene hvor varmere vann medfører at arter forsvinner

Arter som har eksistert siden istiden er i ferd med å forsvinne fra norske fjorder

De norske fjordene blir varmere. Det fører til at arter som har eksistert siden istiden nå blir borte fra fjordene.

Mikrozooplanktonet radiolarier har eksistert i de norske fjordene siden istiden. På grunn av varmere vann i Atlanterhavet har de kaldtvanns-elskende artene nesten helt forsvunnet fra våre farvann.

Amphimelissa setosa

  • En radiolarieart (mikrozooplankton med et skjelett av glass)
  • Foretrekker kalde omgivelser
  • Oppstod først i Stillehavet for 1.5 millioner år siden
  • Migrerte til Polhavet under en varmeperiode
  • Der hvor denne kaldtvannsarten en gang var rikelig, finnes disse skapningene nå bare i Polhavet

Radiolarier er små, 1/20 til 1/5 millimeter i størrelse, og er en gruppe av encellede organismer. De lever som dyreplankton i havet og har skall som består av silisiumdioksid. Når de dør, synker skallene ned på havbunnen hvor skjelettene kan bli til fossiler. Det er gjort funn av fossiler som kan dateres tilbake til før dinosaurene.

Varmt vann er dårlig nytt for radiolarier

Kaldtvannsarter av radiolarier har slitt med å overleve, ettersom det har blitt varmere. Gjennom grundig overvåking ser vi at noen fjorder, som Sognefjorden, har blitt spesielt varme siden 1990-tallet. Disse små skapningene fungerer som gode indikatorer på hvordan klimaendringene påvirker miljøet vårt. Ved å studere dem kan vi forstå hvordan våre handlinger påvirker verden rundt oss.

Varmere vann i norske fjorder forårsaket av klimaendringer 

Forskere har målt vanntemperaturen i de norske fjordene siden 1940. Det er udiskutabelt at det blir varmere for hver sommer. I årene 2000-2009 økte temperaturen med 1,6 grader Celsius, og fra 2010-2019 økte den med ytterligere 0,4 grader Celsius. Sognefjord-komplekset er koblet til Norskehavet, og i 1990 begynte det varmere vannet fra Atlanterhavet å påvirke vannmiljøene og organismene som lever der.

En type radiolarer, Amphimelissa setosa, har nå forsvunnet fra norske fjorder. De ble sist funnet tidlig på 2000-tallet.
En type radiolarer, Amphimelissa setosa, har nå forsvunnet fra norske fjorder. De ble sist funnet tidlig på 2000-tallet.

Forsvinningen av kaldtvanns-radiolarier i norske fjorder

Radiolariearten Amphimelissa setosa dukket opp i Nord-Stillehavet for 1,5 millioner år siden. Gjennom forskning ser vi at under en av periodene da verden ble varmere, flyttet den seg fra Stillehavet gjennom Beringstredet, til Polhavet og deretter videre til Nord-Atlanteren.

A. setosa ble observert i de norske fjordene (Sognefjord og Hardangerfjord-komplekser i sør, samt i Malangen og Balsfjord i nord) under planktonundersøkelsen 1982–83.
Spesielt i Sognefjordkomplekset var A. setosa den dominerende arten.
A. setosa ble observert i de norske fjordene (Sognefjord og Hardangerfjord-komplekser i sør, samt i Malangen og Balsfjord i nord) under planktonundersøkelsen 1982–83. Spesielt i Sognefjordkomplekset var A. setosa den dominerende arten.

Sognefjord-komplekset var en gang hjemsted for enorme mengder Amphimelissa setosa, registrert i en undersøkelse av de norske fjordene i 1982-83. De blir ofte observert på dybder på 25-100 meter om sommeren, sensommer og vinter.

En mer nylig undersøkelse i 2016 viser at de har helt forsvunnet fra Sognefjord og Sogndalsfjord i sør, Malangen og Balsfjord i nord. Forskere har fortsatt å lete etter tegn på disse skapningene fra 2003 til 2010, men lite er blitt registrert. Vi konkluderer med at denne arten har forsvunnet fra de norske fjordene siden tidlig på 2000-tallet. Der hvor denne kaldtvannsarten en gang var rikelig, finnes disse skapningene nå bare i Polhavet. Ettersom havene blir varmere, har deres områder blitt mindre.

Å tilpasse seg til det varmere vannet, om det i det hele tatt er mulig, vil ta tid. Deres overlevelse i de norske fjordene er tvilsom. Hvis de skulle komme tilbake i fremtiden, vil forskere studere artens gener og se på sedimentene i fjordene for å lære mer om hvordan de har tilpasset seg og hvordan de påvirkes av jordens oppvarming.

Denne forskningen ble gjennomført av JAMSTEC (Japan Agency for Marine-Earth Science and Technology), UiO (Universitetet i Oslo) og UIT (Universitetet i Tromsø). For mer detaljer kan du lese artikkelen "Radiolarier og Phaeodaria (silikat-rhizaria) i sørvestlige og nordlige norske fjorder om sen sommeren 2016: dominerende arter og biomasse i gruntvannsforekomst".

Naturhistoriebloggen

Naturhistorisk museum har ikke bare en enorm samling av naturhistoriske gjenstander, det har også et mangfoldig team av forskere fra alle verdenshjørner. Disse forskerne deler en nysgjerrighet på å forstå opprinnelsen til planeten vår og livet den huser. I denne bloggen deler vi noen av de spennende funnene, resultatene, historiene og anekdotene fra denne nysgjerrighetsdrevne forskningen.

Powered by Labrador CMS