NATURHISTORIER

Digitaliserer Naturhistorisk museum samlingene sine for å spare plass?
For de fleste vil nok naturhistorisk museum frembringe et bilde av utstillinger fulle av biologiske og geologiske gjenstander – fra bittesmå insekter til svære Tyrannosaurer.
De nyoppussede geologiske utstillingene på Naturhistorisk museum (UiO) er et imponerende eksempel på hvordan gjenstander kan skape en oppslukende opplevelse og historiefortelling.
Digitalisering av museumssamlinger har imidlertid mye mindre med den utstilte gjenstanden å gjøre, og mye mer med de 6,2 millioner gjenstandene som oppbevares og studeres bak kulissene i magasinene til Naturhistorisk museum. Viktigheten av dette arbeidet har vi fått smertefulle påminnelser om de siste årene.
Digitalisering av museumssamlinger har mange praktiske fordeler.
For det første er det svært vanskelig å få oversikt over samlingene våre hvis gjenstander kun er lagret i skuffer med tilhørende informasjon sirlig notert i papirjournaler av flittige samlingskuratorer.
Tenk deg at du prøver å finne en sjelden klippeblåvinge, forsiktig stukket på en nål, sammen med hundrevis av dens slektninger i en skuff i et skap i tredje etasje på zoologibygningen, men du vet ikke i hvilken journal du skal se i for å finne hvem den ble samlet inn av og når. Ofte er til og med all beskrivende informasjon om klippeblåvingen kun nedtegnet på etiketten som er festet til selve samlingsobjektet.
Digitaliserte samlinger – der både objektet er digitalisert med bilde samt tilhørende informasjon som navn, familie, samler, årstall og samlingssted – legger til rette for effektiv kurering og forskning, da informasjon enkelt kan slås opp i databaser.

En annen praktisk årsak er at digitaliserte samlinger (og deres sikkerhetskopier) ikke risikerer å bli ødelagt av branner, flom eller kriger. Den nylige brannen som la det nasjonale museet i Rio de Janeiro i ruiner i 2018, og de enorme skadene påført samlinger i Ukraina, er dystre påminnelser om at ting ikke varer evig.
Men utover disse rent praktiske fordelene, bør vi ikke glemme at naturhistoriske samlinger ikke bare er et oppbevaringssted for tidligere forskning, men en viktig ressurs for å forstå mangfold i tid og rom.
Ved å studere museumssamlinger vi kan for eksempel spore når patogener muterer, invaderer og sprer seg, f.eks. potettørråte eller pest.
Vi kan også rekonstruere ankomsten og den ofte ødeleggende spredningen av invasive arter, samt den bratte nedgangen av arter som har blitt utryddet som følge av menneskeskapt påvirkning.
Museumssamlinger kan hjelpe oss å undersøke spørsmål av samfunnsrelevans som for eksempel nedgang av pollinatorer, endring av økosystem, identifisere arter og økosystemer prioritert for bevaring, samt trusler og tilpasninger til klimaendringer.
Hvert enkelt museum har en betydelig rolle å spille, men intet museum har selv alt materiale for å besvare alle spesifikke spørsmål. Her er digitalisering nøkkelen til å transformere enkeltmuseer til én stor metasamling som er tilgjengelig for forskere over hele verden.
De to millioner objektene som Naturhistorisk museum har digitalisert har gjort det mulig å dele data for forskere nasjonalt og globalt. Alle naturhistoriske samlinger som deler digitale data bidrar til mobilisering av samlinger og deres metadata for forskning.
Dette gjør det betydelig enklere for en taksonom å studere en større variasjon av materiale for systematiske revisjoner, en økolog å studere lengre og mer komplette tidsserier, og en evolusjonsbiolog å studere fenotypisk variasjon og dens underliggende genomikk i større detalj.
Digitalisering er et delt ansvar som kan bidra til å utnytte samlinger for deres ‘stordata’-potensiale, og å besvare presserende spørsmål for samfunnet i dag.
Hvorfor digitalisere samlinger?
- Bevare mer enn den fysiske gjenstanden alene
- Forsikring mot katastrofer
- Lage en felles og distribuert digital samlingsinfrastruktur
- Åpen forskning og søkbare, tilgjengelige, interoperable og reproduserbare data (FAIR)
- Oppskalering for ‘big data’-analyser
- Kunstig intelligens-basert forskning på samlinger, deres morfologi og metadata
artikler FRA VÅRE EIERE
Artikler fra VÅRE EIERE
flere hundre ledige jobber:
stilling.forskning.no
-
Treårig ph.d.-stipendiat ved NUBU
Søknadsfrist: 15.06.2025
-
NUBU søker forsker
Søknadsfrist: 15.06.2025
-
Senior researcher combined with Professor II / Associate Professor
Deadline: 20.06.2025
-
Ansvarlig redaktør og daglig leder
Søknadsfrist: 10.08.2025
-
Instituttleder ved Institutt for naturvitenskapelige dag
Søknadsfrist: 02.06.2025
-
Stipendiatstillingar i profesjonsretta pedagogikk
Søknadsfrist: 25.06.2025
-
Stipendiatstillingar i Utdanning, språk og kultur
Søknadsfrist: 25.06.2025
-
Postdoktor - forskningsavdelingen
Søknadsfrist: 03.06.2025
-
Stipendiat - forskningsavdelingen
Søknadsfrist: 27.05.2025
-
Ph.D-stipendiat (Kreftavdelinga)
Søknadsfrist: 01.06.2025
-
Stillingsannonse hos forskning.no
Ta kontakt med Preben ForbergTelefon 41 31 08 79 eller preben@forskning.no
FRA ANDRE NETTSTEDER: notiser og pressemeldinger
-
Norsk utenrikspolitisk institutt
Nytt nasjonalt nettverk skal styrke kunnskapen om Russland
-
Norsk Romsenter
Norge underskriver avtale om trygg, fredelig og lønnsom bruk av månen
-
Norsk Romsenter
Norsk satellitt brant opp
-
NTNU
Professor fornyet undervisningen med ChatGPT
-
Universitetet i Oslo
UiOs formidlingspris til Gunnveig Grødeland
-
Universitetet i Oslo
UiOs innovasjonspris til Jan Terje Andersen
-
Nibio
Ny landsdekkende undersøkelse av radioaktiv forurensning i jord
-
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Senter for grunnforskning har tatt opp AHO som ny partner
-
UiT Norges arktiske universitet
Kronprins Haakon åpner UiT-arrangement i Nice
-
UiT Norges arktiske universitet
Setter seil for urfolkskunnskap og klimaforskning i Arktis
-
UiT Norges arktiske universitet
Millioner til forskning på issmelting i Polhavet
-
UiT Norges arktiske universitet
UiT overtar lederskapet for universitetsalliansen mellom seks arktiske universitet i Norge, Sverige og Finland
-
Universitetet i Oslo
Randi Ulberg får pris for sin forskning og fagutvikling innen barne- og ungdomspsykiatrien
-
Norges geologiske undersøkelse
NGU har saumfart øyriket Smøla og funnet en rekke geologiske perler i landskapet
-
Nasjonalt senter for aldring og helse
Nytt temahefte om diabetes
-
Universitetet i Oslo
Truls E. Bjerklund Johansen tildelt æresmedlemskap i den europeiske urologiforeningen
-
Universitetet i Oslo
Randi Ulberg får pris for sin forskning innen barne- og ungdomspsykiatrien
-
Universitetet i Oslo
Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere tildelt Kevin O'Connell
-
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NTNU-professor utpekt til prestisjeposisjon i CERNs øverste organ
-
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Ny kompetansepakke skal styrke inkluderende voksenopplæring
-
Nordlandsforskning
Forskere skal kartlegge kunnskap om KI og arbeidsliv
-
Universitetet i Oslo
Forskergruppe skal se på hvordan internett kan bli mer miljøvennlig
-
Universitetet i Oslo
Stor oppslutning om Demokratikonferansen
-
Institutt for samfunnsforskning
Fem nye år for Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
-
Norsk Romsenter
Norsk-britisk samarbeid om romtrafikkovervåking
-
Kreftforeningen
Karl-Johan Malmberg hedres med Kong Olav Vs kreftforskningspris for 2025
-
Norges geologiske undersøkelse
Fjordkysten regional- og geopark på UNESCOs liste
-
UiT Norges arktiske universitet
Tar polarforskningen til nye høyder
-
Universitetet i Oslo
Karen O'Brien er valgt inn som medlem av American Academy of Arts and Sciences
-
Fridtjof Nansens Institutt
Minneord: Arild Underdal var en nøkkelperson for utviklingen av Fridtjof Nansens Institutt
-
Høgskulen i Volda
Hans Fredrik Dahl er utnevnt til ridder for sin betydelige innsats for norsk samfunnsliv
-
Nord universitet
Forskarar skal lære meir om korleis livreddarane handlar i pressa situasjonar
-
NTNU
NTNU-student jobber som industrimekaniker ved CERN
-
NTNU
Forskere undersøker om spill er bra for helsa
-
NTNU
Doktorgradsstudent ved NTNU, Rabea Rogge, ble Tysklands første kvinnelige astronaut
-
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Utgir ny bok om dilemmaer i norsk utenrikspolitikk
-
Universitetet i Oslo
Forskningen ved Psykologisk institutt får toppkarakter i nasjonal fagevaluering
-
VID vitenskapelige høgskole
Mona-Iren Hauge har takket ja til en ny periode som dekan
-
NTNU
Over 19 millioner kroner samlet inn til forskning på barnedemens. Slik skal pengene brukes
-
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Skal samarbeide om design for enklere bruk av teknologi
-
Universitetet i Oslo
Ny utstilling i Oslo om Den lille istiden
-
Norsk Polarinstitutt
Arktis-kart til topps i nasjonal kartkonkurranse
-
UiT Norges arktiske universitet
UiT er vertskap for landsdekkende KI-konferanse
-
Norges geologiske undersøkelse
Styrker Norges kunnskap om kvikkleireskred
-
UiT Norges arktiske universitet
To forskerskoler til UiT: Vil utdanne forskere som kan håndtere samfunnsutfordringer
-
Norges Geotekniske Institutt
Målet er ny kunnskap for å bygge og bo trygt i områder med kvikkleire
-
Universitetet i Oslo
Hjerteforskningsprisen til Sigrun Halvorsen
-
Universitetet i Oslo
Demensforskningsprisen til Jens Pahnke
-
Universitetet i Oslo
Hjernerådets forskningspris 2025 til Geir Selbæk
-
Universitetet i Oslo
Hjerneforskere får over 80 millioner fra Forskningsrådet