Blogg: Naturhistorier

Blogg: Naturhistorier

Tenk deg at du prøver å finne en sjelden klippeblåvinge, forsiktig stukket på en nål, sammen med hundrevis av dens slektninger i en skuff i et skap i tredje etasje på zoologibygningen, men du vet ikke i hvilken journal du skal se i for å finne hvem den ble samlet inn av og når, skriver forskningssjef Hugo de Boer i dette blogginnlegget.
Tenk deg at du prøver å finne en sjelden klippeblåvinge, forsiktig stukket på en nål, sammen med hundrevis av dens slektninger i en skuff i et skap i tredje etasje på zoologibygningen, men du vet ikke i hvilken journal du skal se i for å finne hvem den ble samlet inn av og når, skriver forskningssjef Hugo de Boer i dette blogginnlegget.

Digitaliserer Naturhistorisk museum samlingene sine for å spare plass?

For de fleste vil nok naturhistorisk museum frembringe et bilde av utstillinger fulle av biologiske og geologiske gjenstander – fra bittesmå insekter til svære Tyrannosaurer.

De nyoppussede geologiske utstillingene på Naturhistorisk museum (UiO) er et imponerende eksempel på hvordan gjenstander kan skape en oppslukende opplevelse og historiefortelling.

Digitalisering av museumssamlinger har imidlertid mye mindre med den utstilte gjenstanden å gjøre, og mye mer med de 6,2 millioner gjenstandene som oppbevares og studeres bak kulissene i magasinene til Naturhistorisk museum. Viktigheten av dette arbeidet har vi fått smertefulle påminnelser om de siste årene.

Digitalisering av museumssamlinger har mange praktiske fordeler.

For det første er det svært vanskelig å få oversikt over samlingene våre hvis gjenstander kun er lagret i skuffer med tilhørende informasjon sirlig notert i papirjournaler av flittige samlingskuratorer.

Tenk deg at du prøver å finne en sjelden klippeblåvinge, forsiktig stukket på en nål, sammen med hundrevis av dens slektninger i en skuff i et skap i tredje etasje på zoologibygningen, men du vet ikke i hvilken journal du skal se i for å finne hvem den ble samlet inn av og når. Ofte er til og med all beskrivende informasjon om klippeblåvingen kun nedtegnet på etiketten som er festet til selve samlingsobjektet.

Digitaliserte samlinger – der både objektet er digitalisert med bilde samt tilhørende informasjon som navn, familie, samler, årstall og samlingssted – legger til rette for effektiv kurering og forskning, da informasjon enkelt kan slås opp i databaser.

Illustrasjon: Bilde av Karsten Sund/Naturhistorisk museum, illustrasjon inspirert av Dimitris Koureas
Illustrasjon: Bilde av Karsten Sund/Naturhistorisk museum, illustrasjon inspirert av Dimitris Koureas

En annen praktisk årsak er at digitaliserte samlinger (og deres sikkerhetskopier) ikke risikerer å bli ødelagt av branner, flom eller kriger. Den nylige brannen som la det nasjonale museet i Rio de Janeiro i ruiner i 2018, og de enorme skadene påført samlinger i Ukraina, er dystre påminnelser om at ting ikke varer evig.

Men utover disse rent praktiske fordelene, bør vi ikke glemme at naturhistoriske samlinger ikke bare er et oppbevaringssted for tidligere forskning, men en viktig ressurs for å forstå mangfold i tid og rom.

Ved å studere museumssamlinger vi kan for eksempel spore når patogener muterer, invaderer og sprer seg, f.eks. potettørråte eller pest.

Vi kan også rekonstruere ankomsten og den ofte ødeleggende spredningen av invasive arter, samt den bratte nedgangen av arter som har blitt utryddet som følge av menneskeskapt påvirkning.

Museumssamlinger kan hjelpe oss å undersøke spørsmål av samfunnsrelevans som for eksempel nedgang av pollinatorer, endring av økosystem, identifisere arter og økosystemer prioritert for bevaring, samt trusler og tilpasninger til klimaendringer.

Hvert enkelt museum har en betydelig rolle å spille, men intet museum har selv alt materiale for å besvare alle spesifikke spørsmål. Her er digitalisering nøkkelen til å transformere enkeltmuseer til én stor metasamling som er tilgjengelig for forskere over hele verden.

De to millioner objektene som Naturhistorisk museum har digitalisert har gjort det mulig å dele data for forskere nasjonalt og globalt. Alle naturhistoriske samlinger som deler digitale data bidrar til mobilisering av samlinger og deres metadata for forskning.

Dette gjør det betydelig enklere for en taksonom å studere en større variasjon av materiale for systematiske revisjoner, en økolog å studere lengre og mer komplette tidsserier, og en evolusjonsbiolog å studere fenotypisk variasjon og dens underliggende genomikk i større detalj.

Digitalisering er et delt ansvar som kan bidra til å utnytte samlinger for deres ‘stordata’-potensiale, og å besvare presserende spørsmål for samfunnet i dag.

Hvorfor digitalisere samlinger?

  • Bevare mer enn den fysiske gjenstanden alene
  • Forsikring mot katastrofer
  • Lage en felles og distribuert digital samlingsinfrastruktur
  • Åpen forskning og søkbare, tilgjengelige, interoperable og reproduserbare data (FAIR)
  • Oppskalering for ‘big data’-analyser
  • Kunstig intelligens-basert forskning på samlinger, deres morfologi og metadata

Naturhistoriebloggen

Naturhistorisk museum har ikke bare en enorm samling av naturhistoriske gjenstander, det har også et mangfoldig team av forskere fra alle verdenshjørner.

Disse forskerne deler en nysgjerrighet på å forstå opprinnelsen til planeten vår og livet den huser.

I denne bloggen deler vi noen av de spennende funnene, resultatene, historiene og anekdotene fra denne nysgjerrighetsdrevne forskningen.

stilling.forskning.no

INNHOLD FRA ANDRE NETTSTEDER: notiser og pressemeldinger

Powered by Labrador CMS