NATURHISTORIER
Pågående forhandlinger om dyrehandel og hvorfor det er spesielt viktig nå
Truet med katastrofalt tap av biologisk mangfold er det viktig at CITES- landene blir enige om å beskytte de mest sårbare artene mot ikke bærekraftig handel.
I dag kan det virke absurd at det brukes tigerbein og bjørnegalle i tradisjonell medisin. Det er fjernt fra vår moderne hverdag. Men Covid-pandemien, som er et resultat av en infeksjonssykdom forårsaket av menneskelig appetitt på ville dyr, har gitt oss en dyrbar påminnelse om at handel med dyreliv har mange risikoer.
Det er konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora (CITES) som regulerer denne handelen, og forhandlinger om den globale avtalen pågår nå i Panama. Det vil neppe gå stille for seg.
CITES er en multilateral avtale for å beskytte truede planter og dyr mot truslene fra internasjonal handel. I Norge er Miljødirektoratet forvaltningsmyndighet for CITES, og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vitenskapelig myndighet for CITES.
Kort fortalt betyr dette at Miljødirektoratet vurderer om du skal få tillatelse til å importere en levende papegøye eller et jakttrofé, mens VKM vil vurdere om import av papegøyen eller jakttroféet ditt vil utgjøre en trussel mot artens overlevelse i naturen.
CITES er dermed et internasjonalt rammeverk for handel, og alle parter har nasjonal lovgivning på plass som gjør det mulig å implementere CITES. CITES beskytter truede planter og dyr mot internasjonal handel. Den beskytter ikke arter i deres naturlige miljøer, og den beskytter heller ikke handel med arter innenlands.
Et godt eksempel på dette er orkideen vårmarihand (Orchis mascula). Denne arten er vanlig i Norge og vurdert som livskraftig på vår rødliste, og dermed ikke fredet. Den er imidlertid oppført på CITES liste II, og internasjonal handel med denne arten krever tillatelser.
Å ta med den plukkede buketten med orkideer til tanten din i Sverige er altså ikke bare bare. Vi finner lignende tilfeller for andre arter. Spesielt for orkideer er at mange arter er påvirket av ikke-bærekraftig internasjonal handel for mat og som potteplanter, og alle er oppført av CITES. Bærekraftig lovlig handel blir muliggjort gjennom CITES og samtidig gjør CITES det mulig å slå ned på ulovlig handel.
Nasjonale tolletater, politiets viltkriminalitetsenheter og ikke-statlige organisasjoner for naturkriminalitet bidrar alle til å oppdage, etterforske og straffeforfølge ulovlig handel med ville dyr. Samtidig er beskyttelse av arter mot krypskyting og andre trusler en nasjonal sak.
Selv om CITES bør muliggjøre bærekraftig handel, har mange land som huser CITES-listede arter reist bekymring for at CITES-listingen har hatt en negativ innvirkning på deres innsats for å beskytte arten.
Deres argument er ofte at de økonomiske fordelene ved handel, som troféjakt og eksport av trofeer, elfenbenseksport og ibenholt handel, kan generere betydelige inntekter som igjen kan brukes til å fremme bærekraftig forvaltning og beskytte arten.
Endringer i CITES-konvensjonen, inkludert endringer i de listede artene, diskuteres og vedtas på såkalte partsmøter. Det pågående CITES CoP19-møtet i Panama behandler ikke mindre enn 52 forslag. Disse forslagene inkluderer flodhester, neshorn, elefanter, og en rekke andre arter, og det kan forventes opphetede debatter.
Truet med katastrofalt tap av biologisk mangfold er det viktig at landene blir enige om å beskytte de mest sårbare artene mot ikke bærekraftig handel.
artikler FRA VÅRE EIERE
flere hundre ledige jobber:
stilling.forskning.no
-
Clinical Senior Researcher / Research Leader
Deadline: 01.03.2026
-
Driftstekniker
Søknadsfrist: 22.02.2026
-
PhD-Candidate
Deadline: 01.03.2026
-
Førsteamanuensis sikkerhet
Søknadsfrist: 24.02.2026
-
Førsteamanuensis - etikk og vitenskapsteori
Søknadsfrist: 24.02.2026
-
Skjelettutvalget søker nytt fagmedlem
Søknadsfrist: 03.03.2026
-
Forskningssjef til By- og regionforsknings-instituttet NIBR
Søknadsfrist: 08.03.2026
-
Høgskolelektor jurist
Søknadsfrist: 17.02.2026
artikler FRA VÅRE EIERE
artikler FRA VÅRE EIERE
FRA ANDRE NETTSTEDER: notiser og pressemeldinger
-
Universitetet i Stavanger
Elaine Munthe utnevnt som æresdoktor
-
Universitetet i Oslo
40 millioner kroner fra NFR til forskning på Alzheimers sykdom
-
Universitetet i Oslo
Stein Kaasa er blitt Ridder for sin innsats for palliativ medisin
-
Universitetet i Oslo
Vil lage enda bedre vaksiner for fremtiden
-
Universitetet i Oslo
12 millioner kroner til kreftforskning
-
OsloMet
Bustadbygging i støysoner: Dilemma i planlegginga
-
Høyskolen Kristiania
Kristianiaforskning bak nytt WHO-verktøy for smitteberedskap
-
UiT Norges arktiske universitet
– Vi trenger en nasjonal romværvarslingstjeneste
-
UiT Norges arktiske universitet
Arctic Frontiers: Hvordan påvirker Russlands krig i Ukraina oss i Arktis?
-
Universitetet i Oslo
ARENA partner i nytt EU-prosjekt: – Skal undersøke omleggingen av EUs sikkerhetspolitikk
-
Universitetet i Oslo
KI-debatt: – KI vil også overta mye av jobben som sensor, spår professor
-
Norsk polarinstitutt
Norsk polarinstitutt skal lede den nasjonale komiteen for det femte internasjonale polaråret i 2032–33
-
UiT Norges arktiske universitet
Slik feiret UiT matematikken
-
Universitetet i Oslo
Forskere ønsker å finne ut hvordan kreftcellenes indre fabrikk fungerer
-
OsloMet
NIBR-prosjekt skal analysere klimasårbarheit i Noreg
-
UiT Norgs arktiske universitet
Debatt på Arctic Frontiers om utbygging av energi i Arktis
-
OsloMet
Forskarar skal undersøkje kva inkluderande bumiljø betyr for livskvalitet og fellesskap
-
Nord universitet
Thomas Lohne Kintel er ny rådgiver ved Senter for samisk og urfolksstudier
-
Nord universitet
Professor Frode Fjellheim hevder at joik er mer enn musikk – det er et språk
-
Framsenteret
3. februar: En kveld for partnerskap i nord
-
Framsenteret
Folkemøte 2. februar: Vi snakker om klimaendringer
-
Høgskulen i Volda
Opna Hans Strøm-året med kake og kunnskap
-
Høgskulen i Volda
– Forbløffande aktuelle dikt om krig
-
Høgskulen i Volda
Ny dosent: – Samfunnsplanlegging angår oss alle
-
Framsenteret
Polarpodden episode 2: Maud-ekspedisjonen
-
Universitetet i Oslo
Får FRIPRO-midler til å forske på utviklingen av embryoer ved IVF
-
Nibio
Varmere klima gir flere bladlus i Norge – kan naturen selv hjelpe?
-
Nibio
Nytt forskningsprosjekt gir hesten en stemme
-
Universitetet i Bergen
Utvikler ny verdsleiande forsking på protonterapi mot kreft
-
NKVTS
Psykisk uhelse og ekstremt tankegods diskuteres side om side på ytterliggående nettforum
-
UiT Norges arktiske universitet
– UiT-forskning viktigere enn noensinne
-
Framsenteret
Gir elevene i Troms gratis undervisning om Arktis
-
Nord universitet
Populær kursrekke gir kunnskap for fiskenæringen
-
Nord universitet
3 millionar til å byggje Ukraina-kompetanse i nord
-
Nord universitet
Inger Johansen blir sentral i arbeidet med ny samisk rammeplan
-
Universitetet i Oslo
Vegard Skirbekk rangert som en av verdens fremste akademikere
-
Statens vegvesen
Forsker fikk pris for beste vitenskapelige artikkel innen vindforskning
-
OsloMet
Forskar vil teste ut om VR kan gjere undervisning om klimaendringar meir engasjerande
-
NIVA
NIVA har redet grunnen for å kartlegge marin natur
-
OSLOMET
Tone Huse er ny forskningssjef ved NIBR OsloMet
-
Universitetet i Innlandet
Forskere med nytt verktøy for samfunnsplanlegging for små kommuner med befolkningsnedgang
-
Norsk Polarinstitutt
Den første kvinnelege forskaren ved Norsk Polarinstitutt er død
-
Nord universitet
Fra Bodø til engelsk toppuniversitet
-
UiT Norges arktiske universitet
Forskere vil finne ut om disse små partiklene gjør kloden kaldere
-
Havforskningsinstituttet
Flere hundre norske kvinner i stor internasjonal studie om betydningen av jod
-
Nord universitet
NRK P2 sender forskningsdebatter i romjulen med serien Lytring
-
AHO
Nytt designsystem skal gi sikrere maritime arbeidsplasser
-
Norsk Polarinstitutt
Norsk Polarinstitutt styrker åpen tilgang til forskning
-
UiO
Store EU-midler til Tore Wig og Manjana Milkoreit ved UiO
-
NTNU
EU-millioner til NTNU for å etterforske kriminalitet mot naturen