"Produktiv skog vil i framtiden trekke oppover i høyden og nordover, grunnet høyere temperatur og lengre vekstsesong” (Miljøverndepartementet 2018; forfatterens oversettelse).Foto: Irene Brox Nilsen.
Trærne kler seg også etter været
Vi mennesker endrer klesdrakt etter været, men hvordan endrer trærne seg når klimaet blir varmere?
IreneBrox NilsenNorges vassdrags- og energidirektorat, og er tilknyttet Norsk klimaservicesenter
StephanieEisnerforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO
Publisert
Når vi skal ut på tur, velger vi klær etter vær. På kalde
vinterdager må vi ta fram boblejakka, men om sommeren holder det ofte med en
vindtett skalljakke. Temperaturen bestemmer. Også trærne har sine varmekrav som
bestemmer hvor de kan vokse.
Varmekjære trær kan bre seg ut
Enkelte arter,
som dvergbjørk, stiller lavere krav til temperaturen enn andre. Dvergbjørk kan
vokse der det er kjølig gjennom hele sommeren, så lenge temperaturen i
vekstsesongen er over 4,3 °C i gjennomsnitt. Varmekjære arter stiller enda
høyere krav, og det er derfor bøk bare finnes i enkelte områder av landet.
Trærnes minstekrav til temperatur i årets fire varmeste måneder, juni til
september, kalles tetraterm.
Annonse
Varmekravet til bøk er 13,4 °C. Furu og
gran er mindre kravstore og nøyer seg med 8,4 °C. Dvergbjørk kan vokse der
tetratermen er 4,3 °C.
Endringer i tetraterm er relevant for skogbruket slik at de kan velge passende
treslag for et framtidig klima. Forskernes bidrag har vært å beregne endringer
i tetraterm for de to normalperiodene 1961–1990 og 1991–2020.
Figur 1–3 viser
at nyttbare treslag (fra sone med 7,5 °C) i dag kan vokse lengre inn i landet
og i høyere høyder enn de kunne i perioden 1961–1990.
Varmekjære trær som bøk
vil kunne trekke lengre inn i landet hvis andre forutsetninger også er til
stede.
Kartene viser potensialet for skogvekst
Når du tar på en lett jakke om sommeren, er du
ikke beskyttet mot en overraskende regnbyge. Både temperatur og fuktighet
spiller altså inn i vurderingen av antrekk.
Sånn er det også med trær; det at
temperaturkravet er oppfylt er ikke alltid tilstrekkelig for at trærne skal
vokse på et sted. Tetratermen tar ikke hensyn til fuktighet, og får derfor ikke
med seg begrensninger i vekstforholdene.
I
tillegg kan klimaendringene øke risikoen for bl.a. tørke og/eller
skadedyrangrep. I stedet viser kartene endringer i potensialet for hvor ulike
typer trær kan vokse. Tetratermen har økt i hele landet, og med det øker den
potensielle utbredelsen av varmekjære trær.
Hvilken type
klimainformasjon behøves?
Når klimaforskere skal levere brukbar informasjon om klimaendringer til ulike
interessenter, trengs det en dialog rundt hvilke data som skal leveres og i
hvilket format. Derfor arrangeres det ofte interessegruppemøter for dem som vet
hvor skoen trykker.
Når vi forskere ber representanter for jord- og skogbruk invitert til å ytre
sine behov for data innen klimaendringer, ønsker de seg detaljert informasjon
om blant annet hvordan temperaturendringer påvirker gjengroing.
Også
informasjon om tørke, tæle og vind er relevant for langtidsplanlegging av
landbruket i et klimaendringsperspektiv. Mye informasjon finnes allerede, men er ikke alltid gjort kjent blant
praktikere i ulike sektorer.
Etter ønske fra interessegruppen listet vi opp en
del nyttige verktøy på
denne nettsiden.
Her finnes blant annet NIBIOs nettportal kilden.nibio.no,
som presenterer informasjon fra forskjellige
fagområder innen landbruket. SeNorge.no inneholder dagens tilstand for
snø-, vær- og vannforhold, samt klimahistorikk og observasjoner og ble nylig
lansert i ny drakt.
Hvis man er interessert i framtidige endringer i klima- og
hydrologiske variable, er klimaservicesenter.no riktig portal. Her finnes blant annet
framskrivninger av endringer i vekstsesong, nullgradspasseringer,
middelavrenning og dager med snødekke. Faresonekart er tilgjengelige fra NVEs Temakart.
Der det ikke finnes informasjon kan prosjektene levere ulike indekser. Som et
svar på brukerbehov har vi derfor beregnet tetraterm (varmekrav for ulike
treslag i sommermånedene), inkludert endringer i tetraterm over tid.
I dialog med praktikere merker vi at ulike interessegrupper
har ulik tidshorisont. Mange av interessentene vi klimaforskere snakker med
synes at tallene vi leverer for slutten av århundret er for langt fram i tid.
Skogbruket er derimot på bølgelengde med oss og har en tidshorisont på opptil
100 år.
Landskapet kler seg i sine beste trær
Selv om dagens plantede skog blir hogget før århundret er ferdig, kan
naturlig skog stå i flere århundrer. For skogen tar det lang tid å flytte en generasjon
med trær og å tilpasse seg nye omgivelser. Derfor er det lange tidsperspektivet
viktig når skogbruket skal jobbe med klimaendringer. Endringene vi har
observert så langt ventes å fortsette framover i tid.
Med temperaturøkning vil nyttbare treslag kunne vokse på
større områder. Skogbruket behøver tilstrekkelig informasjon om hvordan
temperaturendringer påvirker skogvekst til at de kan drive langsiktig
forvaltning. Her kan vi klimaforskere gi et viktig bidrag.
Irene Brox Nilsen er forsker ved
Norges vassdrags- og energidirektorat, og er tilknyttet Norsk klimaservicesenter. Nå jobber hun i grenseflaten mellom forskere,
beslutningstakere og planleggere/konsulenter, ofte i en tverrfaglig kontekst.
Hun ble ferdig med PhD i hydrologi i 2017 og har undervist ved Universitetet i
Oslo i flere år.
Stephanie Eisner er forsker ved
Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Der forsker hun på sammenheng
mellom skog, skogbruk og hydrologiske prosesser i landskapet, og hvordan
klimaendringer vil påvirke disse prosessene. Hun fullførte PhD i
miljøsystemvitenskap i 2015.
Skogplanting som klimatiltak er ikke et så enkelt virkemiddel som det har blitt framstilt. Som de fleste områder i livet, er bildet nokså komplekst. I denne bloggen legger klimaforskere og planteforskere fram ulike sider ved skogplanting for å belyse fordeler, ulemper, hva vi vet og ikke minst hva vi ennå ikke vet.
Bloggen blir skrevet av forskere på klima, skog og vegetasjon fra flere norske institusjoner. Forskerne samarbeider gjennom ulike forskningsprosjekter.
Initiativet er fra Hanna Lee, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning.
I sin forskning jobber hun med å forstå sammenhengene mellom økosystemer og klimasystemet. Hun bruker både observasjoner og klimamodeller for å forstå utfall av klimaendringer i naturen, og motsatt hvordan endringer i økosystemet påvirker klimaet på jorden.