I fjor foreslo en forskningsartikkel at rundt 0,9 milliarder hektar av globale landområder kan bli skogkledde (Bastin et al. 2019). Ifølge deres beregning har Norge kun 54 000 kvadratkilometer med land der vi kan dyrke skog, noe som tilsvarer utstrekningen til de tre vestlandsfylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal.

Noen leser denne artikkelen som støtte til skogsbruk som et klimatiltak i Norge. Da er argumentet at siden det fremdeles er store landareal man kan plante trær på, bør disse beplantes for å bremse klimaendringene. Det er som å slå to fluer i en smekk!

Det kan være en ide å gjenplante områder der det tidligere har vært skog. Men jeg er skeptisk til å bruke denne artikkelen som et argument for treplanting i Norge, dersom hensynet er å bremse klimaendringene. Vi må skille mellom de to argumentene «det er fremdeles store områder i verden der vi kan plante trær», og «skogplanting bremser klimaendringene».

Mange elsker skoger. Men varme følelser og skogens fordeler, må ikke forstyrre fokuset på hvordan skogen påvirker klima. Når vi diskuterer skogplanting som klimatiltak i global skala, må vi se på skogens påvirkning på det globale klimaet.

Todelt påvirkning

Skogens påvirkning på globalt klima kan vi dele i to: De biogeokjemiske effektene og de biogeofysiske effektene. Kjemiske og fysiske effekter, for å si det enkelt.

At planter tar opp karbondioksid når de vokser, er en velkjent biogeokjemisk prosess. CO2 er en svært viktig drivhusgass. Dess mer CO2 vi kan fange fra atmosfæren, dess mer hindrer vi oppvarming av klima. Inntil trærne blir hugget ned, vil mesteparten av CO2 bli lagret i trærne.

De mindre vektlagte biogeofysiske effektene er plantenes fysiske effekter. Skogens tre viktigste fysiske effekter på klimaet er:

• Jordoverflatens reflekteringsevne (albedoeffekten)
• Avdamping av vann fra jordbunnen (tresvette)
• Turbulens i luftmassene

Om du er interessert i klima, kan det være du har hørt om albedoeffekten. Enkelt sagt, handler det om refleksjon. Når solens energi treffer jordoverflaten, blir noe av strålingen reflektert, og noe blir tatt opp. Lyse overflater reflekterer mer stråling enn mørke overflater. Dette kjenner vi om sommeren, mørke klær blir varmere enn lyse klær.

Trærne svetter

Den andre effekten på klimasystemet handler om avdamping fra trærne til atmosfæren. Trærne har dype røtter og bladene har langt større overflate enn for eksempel gress. Dype røtter pumper vann fra jordsmonnet og opp i tretoppene. Bladene tar opp CO2 og slipper ut frisk luft – og vanndamp. På fagspråket kaller vi disse to effektene, trærnes evne til å pumpe vann opp fra bakken sammen med bladenes store overflate som slipper ut vanndamp, for ‘evapotransporation’. På samme måte som at vi mennesker avkjøles gjennom svette, så avkjøles landoverflaten gjennom avdamping fra trær.

Turbulens er den tredje fysiske klimaeffekten fra skogen. Den er også litt mer subtil. Røffe overflater i motsetning til glatte overflater, har de en tendens til å skape mindre sirkulasjoner i atmosfæren. Slike minisirkulasjoner kaller vi for ‘eddies’ og de har en avkjølende effekt på atmosfæren. Store skoger skaper komplekse strukturer på landoverflaten, og turbulensen som skapes her har en avkjølende effekt sammenlignet med store gressletter.

I tropene er skogens effekter på klima lettere å forstå, enn effektene her i nord. I tropiske områder med mye skog, økes CO2-opptaket i høy grad noe som igjen har en høy avkjølingseffekt. Avdampingen øker også mye, sammen med turbulensen. I alt tre nedkjølende effekter. Refleksjonseffekten på den andre siden, har ikke noe særlig å bety i tropene.

Ikke like enkelt i nord

På høye breddegrader, her i Norden for eksempel, har refleksjonseffekten mye å si. Det medvirker til at den nordlige skogens klimaeffekt er langt vanskeligere å forstå. For det første vokser ikke planter høyt mot nord like hurtig som i tropene. Og ikke minst, om vinteren er det snø. Dette er to kritiske faktorer for å vurdere skogplanting som klimatiltak hos oss.

Mer nordlig skog betyr mer CO2-opptak, men ikke i samme grad som i tropene. Både avdamping og turbulens øker, men alle disse nedkjølende effektene øker ikke i samme grad som nedgang i refleksjonsevnen. Refleksjonsevnen for skog går så mye ned at den bidrar til en oppvarming som overstiger skogens nedkjølende effekter.

Å observere hvordan skogen påvirker klima på global skala er ikke mulig. Men vi kan derimot undersøke effektene i studier i klimamodeller. I modellene kan vi kombinere både biogeokjemiske effekter, altså opptak av CO2, med de biogeofysiske effektene vi har snakket om så langt. Og for meg som jobber med klimamodeller, er modellene overraskende nok helt enige på dette området! I alle fall i det hovedsakelige bildet.

Modellene er hovedsakelig enige om:

• Tropisk skog har en nedkjølende effekt på kloden.
• Nordlig skog har ikke en nedkjølende effekt på klima.

Men den siste konklusjonen om nordlig skog, inkluderer også visse usikkerhetsmomenter. Her er ikke alle modeller helt enige med hverandre. Mens noen modeller viser en høy oppvarmende effekt av nordlig skog, viser andre modeller ingen særlig effekt i det hele tatt.

Samlet er den vitenskapelige konsensusen at skog i nordlige områder ikke har en nedkjølende effekt på kloden.

Om vi skal plante trær for å dempe klimaendringer, er det langt nyttigere å gjøre dette i tropene enn i nordlige strøk.