– Etter Koreakrigen på 1950-tallet, var Sør-Korea ødelagt av krig og fattigdom. Skogene var fullstendig hugget ned, tømmeret var brukt til brensel. For å fikse skogene, satte myndighetene i gang en ny kampanje. Skogplantingskampanjen begynte på 70-tallet, og etter noen tiår med iherdig innsats, ble landet grønt igjen, skriver Hanna Lee.

Et nytt syn på skogplanting

I barndommens Sør-Korea var skogplanting en lykkelig suksesshistorie. Men som voksen klimaforsker, har Hanna Lee måttet innse at skogplanting ikke bare er et gode.

Jeg husker fremdeles sangene fra min egen barndom på 70-tallet, og hvordan vi på skolen ble innprentet med alle skogens fordeler. Det er inngravert i hjernen min at det bare ikke er noen negative sider ved å plante trær: De gir ren luft, rent vann, de lagrer karbon, de lager mat og tømmer og ikke minst, skogen er et godt sted å være.

I Sør-Korea er vi i dag veldig stolte over å ha en skogdekning på 70 prosent. Dette gir ekstremt mye grøntområder. Sør-Korea er et lite land i utstrekning, med kun en fjerdedel av Norges landareal. Befolkningen derimot, er ti ganger så stor som Norges.

Skogrikdommen er likevel ikke noe som alltid har vært. Etter Koreakrigen på 1950-tallet, var landet ødelagt av krig og fattigdom. Skogene var fullstendig hugget ned, tømmeret var brukt til brensel. For å fikse skogene, satte myndighetene i gang en ny kampanje. Skogplantingskampanjen begynte på 70-tallet, og etter noen tiår med iherdig innsats, ble landet grønt igjen.

Dette er kanskje en av verdens mest suksessrike historier rundt gjenoppbygging av skoger.

I dag er jeg klimaforsker ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning. Jeg jobber med å forstå hvordan klima påvirker økosystemet på land og hvordan endringer i økosystemet igjen påvirker klima. De siste årene har jeg spesifikt jobbet med skogplanting i Norge som et klimatiltak. Og da jeg begynte å se på skogplanting fra klimaets ståsted, innså jeg at min tidligere kunnskap om skogens fordeler, ikke var helt korrekt.

Arbeidet med å gjenoppbygge skogene i Sør-Korea har gitt slående resultater.

Når ting blir kompliserte

For å presisere: Jeg tror fremdeles at skoger har mange fordeler i samfunnet. Som jeg lærte i barndommen, gir skogen ren luft, rent vann, lagrer karbon og skaper verdier. I Norge er tømmerproduksjon en stor og viktig industri, skogsindustrien står for arbeidsplasser og inntekter. Men når det handler om skogplanting som et tiltak for å dempe klimaendringene, må vi fokusere på effektene på selve klimasystemet. Og her begynner ting å bli kompliserte.

Argumentet for skogplanting handler om det faktum at trær tar opp CO2 og lagrer karbon i sin biomasse. Dette er korrekt. Trær lagrer store mengder karbon, og opptak av karbondioksid bremser klimaendringene.

Men klimasystemet handler også om hvordan jorden tar opp eller reflekterer innkommende energi fra solen. Det som ofte blir oversett, er den fysiske effekten av treplanting i klimasystemet. Bare strukturen av landoverflaten, spiller en viktig rolle i hvordan solstrålingen blir tatt opp og reflektert. Skoger har en mørkere overflate enn åpne landskap, på den måten tar skogdekte områder opp mer innstrømmende energi. Vi ser det ser svært tydelig gjennom vinteren, når store, hvite, snødekte områder reflekterer solinnstrålingen tilbake til verdensrommet. Mørke skogkledte områder har ikke den samme effekten. Skogene har også dypere røtter og større bladomfang, og dermed slipper de også ut mer vanndamp til atmosfæren.

Kostnad versus nytte

Vi må altså veie de fysiske effektene av skogplanting, opp mot de kjemiske effektene som handler om å ta opp CO2. Og det samlede resultatet er dessverre ikke særlig klart og tydelig. Det forteller oss at vi må være forsiktige med skogplanting, slik at vi ikke skaper motsatt effekt enn det som var utgangspunktet.

Skogplanting endrer landområder og kan også skape ugjenkallelige ødeleggelser av økosystemene. Når skaden først har skjedd, vil det ta flere tiår å føre dem tilbake.

Før skogplanting kan være en god politikk, må vi få oversikt over alle disse effektene og usikkerhetsmomentene. Vi må kalkulere nytteeffekten av karbonopptak ikke bare opp mot fysiske effekter som overflatens evne til å reflektere sollyset, men også opp mot tap av biodiversitet og økosystemer.

Vi må også huske at landskapet har også en kulturell og historisk verdi. Folk har minner og følelser knyttet til landskap.

Ikke åpenbar klimanytte

Jeg vil igjen vektlegge at jeg støtter skogbruket som en viktig industri i Norge. Men jeg mener man ikke bør fremheve treplanting som et klimatiltak, når klimanytten ikke er så åpenbar. Om vi ikke har tydelige fordeler ved skogplanting som et klimatiltak, bør vi ikke inkludere dette i en strategi for å dempe klimaendringene.

Samtidig må jeg innrømme at vi forskere ikke har vært veldig gode på å dele våre vitenskapelige funn med alle. I det siste har vi hatt en undersøkelse blant folk om deres kunnskap rundt effekter og konsekvenser av skogplanting. Det som overrasker oss, er at det generelle publikum ønsker mer kunnskap om dette.

Dette peker tilbake på oss selv. Sammen med mine kollegaer starter jeg nå denne bloggen for å forklare skogens rolle i klimasystemet og konsekvensene av skogplanting i økosystemet.

Powered by Labrador CMS