Vind er ansvarlig for tre fjerdedeler av skader på norsk skog. Her fra følgene av en storm i USA i 2018
Vind er ansvarlig for tre fjerdedeler av skader på norsk skog. Her fra følgene av en storm i USA i 2018

Hvordan skades norske skoger?

Det er ikke bare skogen som påvirker klimaet, klimaet påvirker også skogene. Derfor må vi planlegge for skogbruk som tåler fremtidens ekstremvær.

Når man tenker på skog og klima, tenker man kanskje først på hvordan skoger tar opp CO2, og hvordan de derfor er gode for å bekjempe klimaendringer (IPCC, 2019). Andre forskere på denne bloggen har forklart hvilke effekter skogen har på klima og hvordan skogplanting kan ha både positive og negative effekter.

Mitt fokus er litt annerledes. Jeg ser på forholdet mellom skogen og klimaet, men jeg snur det på hodet. Hvordan blir skogene påvirket av klimaet?

Svaret kan virke enkelt:

Tørke fører til skogbrann, lys og vann er nødvendig for vekst, og store snøfall kan skade trærne (Seidl m.fl., 2017). Alt dette er sant, men virkeligheten er mye mer kompleks enn dette. Visste du at alle de ulike effektene henger sammen? Eller at tunge snøfall om vinteren kan øke skogbrannfaren om sommeren? Eller har du hørt at vind kan øke skadedyrproblemer?

Her går til og med forholdet begge veier: Skogbranner og skadedyr om våren og sommeren kan øke risikoen for vind og snøskader om vinteren (Venäläinen mfl., 2020)!

Trær slått ned av vind på Løvstakken i Bergen.
Trær slått ned av vind på Løvstakken i Bergen.

Vind er ansvarlig for 3/4 av skaden på norsk skog

Når vi ser på skadene som har blitt påført norske skoger i fortiden skiller et tydelig mønster seg ut. Eller mer spesifikt, én ting skiller seg ut: vind.

Selv om det ikke er den første delen av klimaet som folk forbinder med skogsskade er vind ekstremt viktig i skogssystemet. Vind er i seg selv ansvarlig for tre fjerdedeler av skaden på skoger i Norge (Finans Norge)!

Og dette går mye lengre enn noen enkelttrær over en vei eller i skogen. På bare noen timer kan en storm slå ned et helt skogssystem. Og tatt i betraktning at skoger tar årtier å modne seg på, kan du se for deg hvor hardt vind kan treffe lokale skogsbedrifter, for ikke å snakke om lokalsamfunn gjennom nettopp trær på kraftlinjer, hus, fartøy og veier.

Men vindrisikoen påvirker ikke bare økonomien, det påvirker også hvor effektivt skogen fungerer som karbonsluk. Voksende og modnende skoger tar opp karbon fra atmosfæren og påvirker derfor indirekte global oppvarming (IPCC, 2019).

Men falne trær og brukne greiner må fjernes fra skogen (Landsbruks- og Matdepartementet, 2006) og det meste av skadet materiale er for ungt eller ødelagt til å bli solgt, og blir derfor brent.

Dette legger i prinsippet all karbonet som har blitt tatt opp av treet tilbake i atmosfæren. For å kunne bruke skogen som karbonsluk trenger vi friske skoger som får fullført sine livssykluser.

Vinden er hardest på vestnorske skoger

Så lurer du kanskje på om det ikke fins noen måter å redusere skaderisikoen i norske skoger. Og joda, det finnes – delvis. Skogbrukere må følge nasjonale retningslinjer for skogbruk, men kan også velge noen tiltak som er effektive for sine egne skogssystemer.

Vindrisikoen er størst langs vestkysten av Norge. Med andre ord, områdene der stormer treffer først før de blir svakere når de går lengre inn i landet. Skogene i disse områdene er spesielt sårbare. Andre skadetyper, som snø, brann og plantespisere, er mer vanlige i innlandsområdene i sørvest.

Hvor i landet blir skogen skadet? Og hvilke skader? Basert på tall fra Skogbrand
Hvor i landet blir skogen skadet? Og hvilke skader? Basert på tall fra Skogbrand

I områdene med høy risiko for vindskader kan skogbrukere for eksempel bruke tresorter med dypere røtter, som får et bedre feste i skogbunnen og derfor blir mer motstandsdyktige mot stormer (Suvanto et al., 2016).

Om skogbrukerene av ulike grunner vil ha tresorter som er mer sårbare for vind kan de blande disse mellom motstandsdyktige trær for å skape sosial stabilitet, eller sagt på en annen måte – beskyttelse fra nabotrærne (Valinger & Fridman, 2011).

Klimaet har stor påvirkning på norske skoger

I tillegg er unge trær generelt sterkere enn gamle trær (Suvanto et al., 2016; Valinger & Fridman, 2011). Så en blanding av trær i ulike aldersgrupper vil også beskytte de svakere trærne i systemet.

For å bekjempe plantespisende skadedyr og skogbrann kan skogbrukere velge å fjerne dødt og skadet materiale fra skogen, ettersom disse er god grobunn for både brannfare og skadedyr (Gromke & Ruck, 2018).

Alt i alt har klimaet stor regional påvirkning på norske skoger. Med klimaprojeksjoner som viser øke i ekstremvær i fremtiden er det viktig å ta denne påvirkningen på alvor. Målet må være å minimere risiko for skader, og øke effektivitetsnivået til skogssystemene våre.


Referanser

Gromke, C. & Ruck, B. (2018) On Wind Forces in the Forest-Edge Region During Extreme-Gust Passages and Their Implications for Damage Patterns. Boundary-Layer Meteorology, 168(2), 269-288 https://doi.org/10.1007/s10546-018-0348-4

Finans Norge (n.d.) Skogskader. Date accessed: 2020-08-10 from https://www.finansnorge.no/statistikk/skadeforsikring/klimarelaterte-skader/skogsskader/

Landbruks- og Matdepartementet (2006) Forskrift om Berekraftig Skogbruk. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-07-593

IPCC (2019) Climate Change and Land: an IPCC special report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems. https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/sites/4/2020/02/SPM_Updated-Jan20.pdf

Seidl, R., Thom, D., Kautz, M., Martin-Benito, D., Peltoniemi, M., Vacchiano, G., Wild, J., Ascoli, D., Petr, M., Honkaniemi, J., Lexer, M. J., Trotsiuk, V., Mairota, P., Svoboda, M., Fabrika, M., Nagel, T. A., & Reyer, C. P. O. (2017). Forest disturbances under climate change. Natural Climate Change, 7, 395–402. https://doi.org/10.1038/nclimate3303

Suvanto, S., Henttonen, H. M., Nöjd, P., & Mäkinen, H. (2016). Forest susceptibility to storm damage is affected by similar factors regardless of storm type: Comparison of thunder storms and autumn extra-tropical cyclones in Finland. Forest Ecology and Management, 381, 17–28. https://doi.org/10.1016/j.foreco.2016.09.005

Valinger, E., & Fridman, J. (2011). Factors affecting the probability of windthrow at stand level as a result of Gudrun winter storm in southern Sweden. Forest Ecology and Management, 262, 398–403. https://doi.org/10.1016/j.foreco.2011.04.004

Venäläinen, A., Lehtonen, I., Laapas, M., Ruosteenoja, K., Tikkanen, O.-P., Viiri, H., Ikonen, V.-P., & Peltola, H. (2020). Climate change induces multiple risks to boreal forests and forestry in Finland: A literature review. Global Change Biology, 26, 4178–4196. https://doi.org/10.1111/gcb.15183

Powered by Labrador CMS