Når det handler om karbonlagring, så lagrer jordsmonnet mye mer karbon enn trær og annen vegetasjon.

Om du allerede visste dette, så har du en god innsikt i globale karbonlagre. Karbonlageret i jordsmonnet er ikke bare litt mer enn i vegetasjonen. På global skala, lagrer jordsmonn 3-4 ganger så mye karbon som trær og vekster over bakken.

Når planter feller bladene eller dør, går plantematerialet over i en nedbrytelsesprosess og blir til en del av jordsmonnet. Det blir til organisk masse, og er det brune du ser i mold eller torv. I forråtnelsesprosessen er det mikroorganismer som står for nedbrytning av den organiske massen.

På denne måten er ikke den organiske massen i jorden et permanent karbonlager men er alltid i sirkulasjon – men til gjengjeld tar prosessen svært lang tid. Noe organisk masse kan være mange tusen år gammel. Derfor blir karbon i jordsmonnet likevel regnet som et relativt stabilt karbonlager.

Raskt i tropene, langsomt i nord

Fordi nedbryting av jordens organiske masse er en biologisk prosess, vil prosessen gå fortere der miljøforholdene ligger til rette for optimal nedbryting. Ta tropene som et eksempel. Her vokser planter raskere og mister mye bladverk hele tiden. Men fordi den nedbrytningsprosessen går så hurtig, blir relativt lite karbon lagret i jordsmonnet.

Motsatt har nordlige økosystem normalt store mengder karbon lagret i jorden. I de nordlige økosystemene på kloden vokser planter ikke så fort som i tropene og i tillegg går nedbrytningsprosessen svært langsomt. I tillegg er jordsmonnet svært vått, så miljøforholdene er ekstremt lite fordelaktige for rask nedbrytning. Resultatet er at karbon samles opp i jordsmonnet.

Tenk på vidstrakte myrlandskap. Kanskje har du tenkt på dem som ubrukelig land kun fylt av mygg og brun, våt masse. Men slike våtmarker er svært store karbonlagre. Oksygenmangel i den vannmettede jorden gjør at nedbrytningsprosessen nesten stopper opp i myra.

Så hva har jordsmonn med treplanting å gjøre?

At treplanting kan være et klimatiltak, har sin bakgrunn i at trær tar opp CO2 fra atmosfæren og lagrer dette i sin biomasse. Dette er et faktum.

Men så er det noe som ofte blir glemt, eller ikke er kjent. Nemlig jordsmonnets store evne til å lagre karbon, og de store mengdene som allerede er lagret i jordsmonnet.

Det er ikke alltid slik at treplanting vil øke CO2-opptaket

Vi må kjenne balansen mellom opptaket av CO2 når trær vokser og hvordan jordsmonnet reagerer på treplanting. Dersom karbonlageret i både trærne og i jorden øker etter treplanting, får vi en positiv effekt. Men om karbonlageret i jordsmonnet svekkes mer enn karbonopptaket fra trærne, vil netto effekt være negativ.

I noen tilfeller vil treplanting øke karbonlageret i jordsmonnet. Treplanting gir økt vegetasjon, som gir mer bladverk som faller til jorden og mer karbon som akkumuleres i jorden. Et slikt resultat har vært vist her i Norge, spesielt for områder der jorden er sandholdig og tørr, og karbonlageret i jorden i utgangspunktet ikke er særlig stort. I dette tilfellet har man en positiv effekt ved treplanting. En ny rapport støtter dette (Søgaard et al 2019)

Men dersom trær blir plantet der karbonlageret i jordsmonnet allerede er svært stort, vil bare det å plante trær skape en forstyrrelse, som også kan sette fart på nedbrytningen. Vi kan derfor risikere å tape mer karbon fra jordsmonnet i dette tilfellet. Dette gjelder spesielt for treplanting som inkluderer drenering av våt jord med et svært stort karbonlager. Et slikt tilfelle kan gi et enormt tap av karbon. I en ny studie basert på observasjoner (Friggens et al 2020), kommer det fram at selv etter 12- 39 år etter treplantingen, var det fremdeles ikke et positivt karbonopptak fra trærne. Selv om trærne tok opp mye karbon fra atmosfæren i løpet av denne tiden, var karbontapet fra jordsmonnet på grunn av nedbrytning så stort, at man ikke tok igjen det tapte.

Det spørs

Så når noen spør meg om ikke treplanting i Norge vil øke vårt karbonlager, kan jeg bare svare:

Det spørs hvor man planter trærne.

Dette er viktig å huske på.

Om vi tar dårlige valg, som å drenere myrer for å plante trær, kan vi ende opp med å tape mer karbon enn vi vinner gjennom treplanting. Og når skaden først er gjort, er den uopprettelig.

Referanser:

Friggens N.L. et al. 2020 Tree planting in organic soils does not result in net carbon sequestration on decadal timescales, Global Change Biology, 26:5178-5188.

Søgaard G. et al. 2019 Effekter av planting av skog på nye arealer: Betydning for klima, miljø og næring, NIBIO Raport 5(3).