Hva drar oss til byen?

Jeg har aldri vært noen bymenneske, men har bodd i bysentrum i ganske mange år. Da jeg vokste opp på et tettsted i det sørvestlige Tyskland på 1990-tallet var selveste byen et sted man dro til bare for å handle i forkant av høytider eller for et svært sjeldent besøk på kino i helga. For å studere flyttet jeg til slutt til en storby – mye større enn stedet jeg hadde omtalt som by før.

Byene er kjempefine – selvsagt. Det suser og bruser i alle gatene og du kan dra på kino eller teater, kafé eller pub når som helst. Men samtidig er det mye søppel, støy og luftforurensing. De to sistnevnte skyldes særlig den daglige trafikken, delvis fordi industrianlegg ble flyttet til utkanten av byene - eller til Asia, men det er et annet tema. Byene våre, som de står fram nå, er et produkt av sosioøkonomiske og politiske forhold og skiftende trender.

På tysk finnes det et berømt sitat fra middelalderen: “Stadtluft macht frei” Og det stemmer nokså godt den dag i dag. Men dette skal jo ikke bli en avhandling om byenes historie. La oss gå videre.

Hvor skal alle de menneskene som jobber i byen bo?

Da jeg skulle flytte til Oslo for tre år siden, var jeg overbevist om at jeg ikke skulle bo i sentrum, men samtidig ikke langt unna. Du vil kanskje spørre: hvorfor? Jeg ville ganske enkelt ikke miste kulturelle tilbud som bare finnes i byen, og samtidig savnet jeg naturen, skog og åser, og rett og slett de åpne kulturlandskapene fra oppveksten min.

Bare når blikket får hvile i det fjerne og skimte susende skoger og vuggende akser, kan sjelen få fred (fri etter “Die Mondnacht” av von Eichendorff). Det er helt klart at ikke alle har råd til å bo i svært hippe bydeler eller har lyst til å flytte inn i periferien til storbyer. Men statistikk viser at folk fortsetter å flytte fra landet inn til byene. Og det får store konsekvenser.

Hvilke utfordringer ble vi kvitt?

Hvis du er like gammel som jeg, da husker du kanskje fortsatt ozonvarsel om sommeren på 1990-tallet. Siden iverksatte myndighetene mange tiltak som forbedret først og fremst luft- og vannkvaliteten betydelig i industrialiserte område. Skadevirkningene av for eksempel blyforbindelser i bensin, sot, ozon eller nitrogenoksid på miljø og mennesker har vi visst om lenge.

Det fantes også tidlig kunnskap om at urbane trær, grønne vegger eller grønne tak ikke bare er til pynt, men at de til og med har noen positive effekter på urbant klima. Likevel, hvor stor denne effekten er, spesielt i det nordlige området, er enda ikke uttømmende avklart. Fremdeles forskes det mye på dette, spesielt med tanke på klimaendringer og utfordringer for framtidas by.

Hvilke utfordringer vil klimaendringer medføre?

Det er allerede blitt målbart varmere enn for 30 år siden da jeg ble født - ikke minst lengst oppe i nord. Varmen er en form for energi. Når du strammer fjæra i en opptrekksmotor så tilfører du energi og den brukes når du slipper den løs. Jo mer du trekker opp, jo sterkere er selve utslaget og etterhvert knekker fjæra. På lignende måte er det med Jorda, som kan beskrives som et system sammensatt av flere slike fjærer. Dens store utslag er for eksempel kjent som ekstremvær.

Vi har ganske god greie på mange av fjærene og derfor er det ikke en løs spådom når vi snakker om påvirkninger som klimaendringer kommer til å medføre. Det er kunnskap. Tørke- og varmerekorder på den ene sida - mer voldsom kuling og nedbør på den andre. I Norge kommer forskjellen mellom Øst- og Vestlandet til å medføre svært ulike utfordringer. Fordi det er Oslo jeg bor i, skal vi forholde oss til den.

Hvordan skal framtidas by se ut?

Stygg og skitten som Gotham City? Tindrende og høy bygget i stål, glass og betong, nettopp som den vokser fram på Bjørvika i Oslo? For drøyt 40 år siden i Tyskland ble en moderne gjenreising av Babylons hengende hager sett som svært ideelt av arkitekter som Hundertwasser. Selveste byrådet i Oslo lover en klimanøytralt by innen 2030.

I tillegg til estetiske verdier, har grønne tak og fasader i byen en målbar positiv effekt på lufttemperatur og hva som oppleves som behagelig temperatur. Dessuten forbedrer grønne tak isolasjon ikke bare mot varmen men også mot kulde i vårt nordlige område. Best temperaturregulering (f. eks. inntil 4-9 °C reduksjon i Sentral-Europa) får man ved å plante trær og erstatte så mye grå overflater med grøntarealer som mulig.

Ved å minske energikostnader for temperaturregulering i bygg, kan også CO2-utslipp i sammenheng med energiproduksjon reduseres. Med dagens norske fordeling mellom energikilder er dette ikke et stort punkt i balansen.

Samtidig ville trær og busker føre til dårligere luftsirkulasjon, det vil sier utveksling og blanding av luft. Svevestøv- og nitrogendioksid ble rett og slett fanget i nærområdet. Selv om støvet legger seg på bladene, så gjør det det ikke med en gang. Det betyr at luftkvaliteten faktisk ikke blir bedre ved å plante trær langs mye trafikkerte veier, tvert imot.

Hvordan ser det ut med karbonfangst?

Store grøntarealer og urban skog står fram som svært effektive for å minske karbondioksid i byen. Imidlertid viser det seg at en evaluering av dette er ganske kompleks og avhenger av mange regionale faktorer. Særlig resultater av undersøkelser tilpasset våre nordlige områder er så langt sjeldne.

Kanskje dette er noe du vil bidra til?

Takk Ane Victoria Vollsnes for språkvasking.

Referanser

Planlegging gjennom norsk historie: https://nn.wikipedia.org/wiki/Norsk_planleggingshistorie

Høring: Strategi for grønne tak og fasader i Oslo - Oslo kommune - Bymiljøetaten, 2019: https://www.oslo.kommune.no/etater-foretak-og-ombud/bymiljoetaten/kunngjoringer/horing-strategi-for-gronne-tak-og-fasader-i-oslo

Köhler, Manfred. (2008). Green facades - A view back and some visions. Urban Ecosystems. 11. 423-436. 10.1007/s11252-008-0063-x.

Fifth Dimension - Vegetated Roofs and Walls in Urban Areas: https://www.helsinki.fi/en/researchgroups/fifth-dimension-vegetated-roofs-and-walls-in-urban-areas

Collins, S., Kuoppamäki, K., Kotze, D. J., & Lü, X. (2017). Thermal behavior of green roofs under Nordic winter conditions. Building and Environment, 122, 206-214. https://doi.org/10.1016/j.buildenv.2017.06.020

Yli-Pelkonen, V. J., Viippola, J. V., Kotze, D. J., & Setälä, H. M. (2017). Greenbelts do not reduce NO2 concentrations in near-road environments. Urban Climate , 21, 306-317. https://doi.org/10.1016/j.uclim.2017.08.005

Rowntree, R.A. & Nowak, David. (1991). Quantifying the role of urban forests in removing atmospheric carbon dioxide. Journal of Arboriculture. 17. 269-275.

Fares, Silvano & Calfapietra, Carlo & Mikkelsen, Teis & Samson, Roeland & Le Thiec, Didier. (2017). Carbon Sequestration by Urban Trees. 10.1007/978-3-319-50280-9_4.

Belda, Michal & Resler, Jaroslav & Geletič, Jan & Krc, Pavel & Maronga, Björn & Sühring, Matthias & Kurppa, Mona & Kanani-Sühring, Farah & Fuka, Vladimír & Eben, Krystof & Benešová, Nina & Auvinen, Mikko. (2020). Sensitivity analysis of the PALM model system 6.0 in the urban environment. 10.5194/gmd-2020-126.