Utrolig retningssans

Villaksen starter livet sitt som et lite egg i en av Norges 450 lakseelver. Der lever den i fra to til åtte år, før den gjør det kunststykket å utvikle seg til saltvannsfisk. Da går den fra å være brunaktig og godt kamuflert mot elvebunnen, til å bli en sølvblank «smolt» tilpasset havet. Den er bare 10-18 cm lang når den svømmer hjemmefra og tar fatt på sin store reise i havet.

På veien ut greier den lille fisken på ett eller annet vis å lære seg veien, for noe av det mest imponerende med villaksen er at den greier å finne tilbake til akkurat samme sted i elva når den kommer tilbake flere år senere. NINA-forskerne merker tusenvis av smolt hvert år, for å se hvor mange som kommer tilbake til elvene.

Villaksen har rekorder både over og under vann

Det det er fortsatt mye vi ikke vet om laksens liv i havet og denne fasen er ennå preget av litt mystikk. Vi vet litt, men jobber med å få mer kunnskap. Det som er sikkert er at den spiser og vokser seg stor, og at en av de største farene er å bli spist selv.

Nyere forskning og sporingsteknologi viser at laksen beveger seg mye lenger, og dypere, enn man tidligere har trodd. Blant annet vet vi at den tar en stor reise i havet helt opp til Færøyene, Grønland og Svalbard, og at den til og med kan oppholde seg i vann med minusgrader.

Vi vet at laksen kan hoppe fire meter høyt, den er en eksepsjonelt god svømmer så den greier å komme seg opp seks meter høye fossefall. Med de nye sattelittmerkene for fisk har forskerne til og men funnet ut at villaksen kan dykke 900 meter ned i havet.

I NINA er det flere forskningsprosjekter som handler om overlevelse i havet.

Truet fra flere kanter

Selv om villaksen ofte omtales som en opportunist, er det ikke så lett å være villaks lenger. Bestanden har gått drastisk ned de siste tiåra, og i dag kommer det bare rundt 500 000 laks tilbake til elvene hver sommer. Det høres kanskje mye ut, men det er ikke flere enn at det er plass til dem alle i to oppdrettsmerder. Til sammenligning er det rundt 400 millioner oppdrettslaks i merder langs norskekysten. De enorme antallene er en av grunnene til at lakselus og innkryssing av oppdrettslaks i ville bestander har blitt et problem. Elvene blir også påvirket av landbruk, infrastruktur, forurensing og vannkraft, noe som gjør livet vanskeligere for villaksen. I tillegg kommer klimaendringer, som blant annet påvirker havstrømmer og økosystemet i havet.

Forsker på gode miljøløsninger

NINA (Norsk institutt for naturforskning) har forsket på villaks i 30 år, og har noen av verdens fremste eksperter innen villaksforskning. De har blant annet utviklet konseptet Miljødesign for vannkraft, bidratt med kunnskap og miljøløsinger for havbruksnæringa, og er internasjonalt ledende i arbeidet med å utvikle metoder og analyseverktøy innen genetikk og lakseforskning.

Selv om de allerede vet svært mye, er det mye forskerne fortsatt ikke har svaret på. Her kan du lese om de ulike prosjektene NINA har om villaks.

Har du enda ikke fått nok villaks-fakta? Sjekk ut NINA-podkasten "Naturligvis"!