I mange år har jeg hatt gleden av et praktfullt, flammende knallgult skue på utsiden av kontorvinduet mitt på NIBIO på Ås.

I ukevis om høsten kunne jeg studere titusenvis av knall gule blader dekke atriet utenfor. Men plutselig en dag var alle de gule bladene borte, som ved et trylleslag var de flerret av greinene og lekkert dandert på bakken under.

Noen år sammenfaller det kollektive selvmordsbladfallet med årets første snøfall – og skaper en symfoni i hvitt og gult og hvitt og gult.

Akkurat dette skjedde også i år.

Tempeltreets tilværelse i Atriet

De knall gule bladene tilhører tempeltreet. Og tempeltreet er en spesiell skapning, en one-of-a-kind i planteverdenen, den er en levende fossil. Ginkgo biloba er den eneste gjenlevende arten i sin divisjon. Det blir som om mennesket hadde vært det eneste virveldyret.

Tempeltreets forfedre levde samtidig med dinosaurene, og arten er har vært uforandret i over 270 millioner år!

Ginkgo-treet, tilhører de såkalte nakenfrøete, gymnosperme plantene (gymnosperm betyr nakenfrøet; Saties gymnopedier, nakenføtter), og stammer fra Kina, der treet også kalles for sølvaprikos.

Tempeltreet ble plantet i Europa første gang tidlig på 1700-tallet, og kan overvintre på lune vokseplasser. I dag er dette vakre treet spredt til parker og hager rundt om i hele verden.

Tempeltreet er motstandsdyktig mot sykdommer, tåler forurenset luft og brukes som allétre langs sterkt forurensede gater i storbyer. I Oslo, i Botanisk hage på Tøyen, står det et ginkgotre som ble plantet bak Victoriahuset i 1870.

Kollektivt bladfall

Men hva er det som gjør at alle de praktfulle gule bladene faller av på likt? Er det en felles forståelse av at «nå er det nok, nå melder vi oss kollektivt av dette livet?

Nei, ikke helt.

For selv om den årlige, høstlige død jo er programmert inn trærnes liv, er det frosten som noen ganger får bladene til unisont å falle av.

Bladene sitter nemlig på bladstilker koblet til greinene. Så om høsten, når nettene blir lange og kulda setter inn, og ginkgo-treet trekker alle næringsstoffene fra bladene inn til lagring i stamme og røtter, løsner det samtidig på dette bladfestet mellom stilk og stamme. Fukt fester seg ved bladstilken, og når frosten en høstnatt (eller kanskje vinternatt, som nå) kommer på visitt, sprenger isen ginkgo-treets bladstilker løs.

Så når morgenen igjen rinner, og solens varmende stråler smelter isen i bladfestet, er det fritt frem for høstvindens forsiktige eller brutale vristen - og farvel! Alle bladene løsner på likt og danderer seg sammen med snøfnuggene på bakken nedenfor.

Kilde:

• Naturhistorisk museums nettsider. Kinesiske planter: Kinesisk tempeltre – Ginkgo biloba. https://www.nhm.uio.no/.../tidli.../kina/planter/gingko.html