Bildet viser 3D-illustrasjon av et X-kromosom (til venstre) og et Y-kromosom. Kvinner har to X-kromosomer (XX), mens menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom (XY).
Bildet viser 3D-illustrasjon av et X-kromosom (til venstre) og et Y-kromosom. Kvinner har to X-kromosomer (XX), mens menn har ett X-kromosom og ett Y-kromosom (XY).

Er kvinner «det svake kjønn»?

Kvinner har blitt sett på som det svakeste kjønnet i flere århundrer, og fortsetter å bli undertrykt i flere land i dag. Er ett av kjønnene sterkere enn det andre? I dette blogginnlegget leter jeg etter svar fra et vitenskapelig perspektiv.

Jeg kommer fra Midtøsten, et område der kvinner blir sett på som «svake» og der samfunnet passer på og kontroller dem. Kvinner blir også sett på som mer emosjonelle enn menn, og derfor ikke i stand til å ta vanskelige beslutninger, som kreves av ledere og politikere.

Under koronapandemien i 2020 ble det observert at menn var mer utsatt for Covid-19 smitte, og hadde økt risiko for komplikasjoner sammenlignet med kvinner. En teori for å forklare dette var at menn ikke klarte å følge hygienerådene like nøye som kvinner. Stemmer det, eller kan det ha en annen, vitenskapelig forklaring?

Kvinner er sterkere enn menn i alle livsfaser

Kvinner lever lenger enn menn (ca. 5-6 år mer på verdensbasis), og andelen personer som har passert 110 år består hovedsakelig av kvinner. Kvinner har bedre immunforsvar, høyere smerteterskel (i.e. fødselssmerter), og er mer utholdende i fysiske øvelser enn menn. Vi er i tillegg mindre utsatt for å dø av de fleste sykdommer på alle alderstrinn, fordi progresjonen av sykdommen er mindre hos kvinner (1). Dette er en styrke.

Det stemmer at kvinner har mindre muskelmasse, og lavere kroppsvekt og høyde enn menn, men vi har en annen type fysisk styrke som overgår dette. Mange tror at menn har høyere sannsynlighet for å skade seg, eller dø på grunn av høyere testosteronnivåer og sosiale normer i samfunnet, som fører til risikofylt atferd, og dermed økt risiko for død. Det stemmer at menn dør oftere av ulykker enn kvinner, men dette er ikke hovedårsaken til økt dødelighet hos menn.

Som fødselslege vet jeg at de fleste fostre som blir spontanabortert er gutter. De har også høyere sannsynlighet for dødfødsel, eller død i tiden etter fødsel. Guttebabyer tåler mindre stress enn jentebabyer, og er mer utsatt for sykdommer og infeksjoner (2). Dette samsvarer med det jeg så, da jeg jobbet på en nyfødtintensivavdeling.

Studier har også vist at mors morkake gir bedre og mer optimal næring til jentefostre sammenlignet med guttefostre (3). Dette kan være en av årsakene til at flere jenter enn gutter ble født under lengre perioder preget av sult, og relaterer til «survival of the fittest». Eksperter innen evolusjonsforskning og antropologi forklarer at naturen velger det sterkeste kjønnet i vanskelige tider, for å sikre menneskehetens overlevelse.

Allerede som fostre har kvinner en fordel

Dette avtar ikke etter fødsel. Mange tror at kvinner er sterkere enn menn på grunn av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, som er kjent for å øke immunforsvaret. Det mannlige kjønnshormonet testosteron er på andre siden kjent for å redusere immunforsvaret, og øke risikoen for infeksjon (4). Selv om kjønnshormonene bidrar, er det ikke hovedårsaken til at kvinner er det biologisk sterkeste kjønnet. Årsaken ligger i genene, helt spesifikt de to X-kromosomene som kvinner har (XX). Menn har kun ett X-kromosom (XY).

Vår ulikhet i disse kromosomene bestemmer mest. Mennesker har 23 par kromosomer, hvorav et par er sexkromosomer. Kvinner arver en X fra mor og en X fra far, mens en mann arver en X fra sin mor, og en Y fra sin far. X-kromosomet er størst og bærer nesten 1000 gener, mens Y-kromosomet har 45 gener. X-kromosomet spiller en viktig rolle i hjerneutvikling, intelligens og immunforsvar. Kvinner produserer mer antistoffer enn menn på grunn av disse to X-kromosomene.

«Genørken»

Y-kromosomet er mye kortere, og kalles for «genørken» fordi det kun bærer 45 gener, der 24 er delt med X-kromosomet. Y-kromosomet har kun 27 aktive gener, og tre av dem er ansvarlige for utvikling av fosterets mannlige kjønnsorganer. Et eksempel på ett av disse genene er SRY-genet, som leder til utvikling av testikler i fosteret og deretter testosteron. Er kvinner sterkere fordi de har to X-kromosomer?

Selv om kvinner har to X-kromosomer er ett av dem inaktivert gjennom en prosess som kalles «Lyon-hypotesen» (5), etter den engelske genforskeren Mari Lyon. Dette er en tilfeldig prosess som starter tidlig i utviklingen av jentefostre. I denne fasen er mors X-kromosom noen ganger inaktivert, mens andre ganger er det farens X-kromosom som er slått av.

De fleste kvinner har 50/50 fordeling av det inaktive X-kromosomet fra far og fra mor. Graden av inaktivering varierer fra kvinne til kvinne, og mellom ulike vev i samme kvinne. Det betyr at du som kvinne har to typer celler i organene: Noen med kun mors X som er aktiv, og andre der kun fars X er aktiv. Hvis det er en genmutasjon på et X-kromosom fra mor, vil det bli uunngåelig for en gutt ikke å få denne feilen, siden alle celler i vevet hans kun har en X fra mors side. Jenter har to X-kromosomer, og har dermed en slags reservedel, som gjør at de kan unngå dette.

Det er årsaken til at kvinner unngår flere sykdommer som arves gjennom X-kromosomet. Disse sykdommene er kjent for å utarte seg hovedsakelig blant menn, selv om kvinner ofte er bærere. Et eksempel er fargeblindhet, der sønnen blir affisert, mens datteren blir bærer. Andre mer alvorlige sykdommer som arves gjennom X-kromosom er blødersykdom og Duchennes muskeldystrofi.

Kvinner, korona, og autoimmune sykdommer

Dette fenomenet kan også forklare hvorfor kvinner er mindre påvirket av Covid-19 enn menn. Immunceller som består av en X fra mor og en X fra far er bedre på å bekjempe virus enn en immuncelle med kun én X fra mor. På den negative siden kan dette også øke autoimmunitet, som fører til at kroppen dreper egne celler.

Hvis en immuncelle med en aktiv X fra mor ser mange andre celler med en aktiv X fra far, vil immuncellen tenke at vevet er fremmed og bør fjernes, når kroppen bekjemper en infeksjon, eller blir vaksinert. Dette, i tillegg til østrogen, er en av grunnene til at kvinner opplever flere autoimmune sykdommer, som for eksempel SLE. SLE er en autoimmun sykdom hvor kroppen angriper friske vev i hud, ledd, nyre, og hjerne. SLE er ti ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn. Andre eksempler er MS (multippel sklerose) og leddgikt.

80 prosent av dem med autoimmune sykdommer er kvinner (6). Kvinner har større og sterkere immunsystem, men det kan også ødelegge egne celler. Dette kan forklare hvorfor de fleste som fikk dødelig blodpropp og lave plater etter Astra-Zeneca vaksinen var unge kvinner.

Større genetisk materiale hos kvinner

Det er også andre årsaker til hvorfor kvinner er genetisk sterkere enn menn. I 15 prosent av genene hos kvinner skjer det ingen inaktivering. Dette fører til et større genetisk materiale hos kvinner enn hos menn, noe som beskytter kvinner mot kreft, hjerte- og karsykdommer og død (7).

Oppsummeringen er at kvinner biologisk sett er det sterkeste kjønnet. Kvinner lever lenger og har lavere risiko for død på alle alderstrinn, men de har større risiko for andre typer sykdommer enn menn. Ved samme sykdom kan også kvinner ha andre symptomer enn menn. Menn og kvinner er biologisk forskjellige, og leger må ta hensyn til dette, når de behandler ulike sykdommer. Til tross for disse forskjellene bør ikke kvinner og menn ha ulike rettigheter og oppgaver i samfunnet.

Referanser:

  1. Austad SN. Why women live longer than men: sex differences in longevity. Gend Med. 2006 Jun;3(2):79-92. doi: 10.1016/s1550-8579(06)80198-1. PMID: 16860268.

  2. Zhao, D., Zou, L., Lei, X. et al. Gender Differences in Infant Mortality and Neonatal Morbidity in Mixed-Gender Twins. Sci Rep 7, 8736 (2017). https://doi.org/10.1038/s41598-017-08951-6.

  3. Sam Buckberry, Tina Bianco-Miotto, Stephen J. Bent, Gustaaf A. Dekker, Claire T. Roberts, Integrative transcriptome meta-analysis reveals widespread sex-biased gene expression at the human fetal–maternal interface, Molecular Human Reproduction, Volume20, Issue8, August 2014, 810-819. https://academic.oup.com/molehr/article/20/8/810/2459830

  4. Taneja V. Sex Hormones Determine Immune Response. Front Immunol. 2018; 9:1931. Published 2018 Aug 27. doi:10.3389/fimmu. 2018. 01931.

  5. Lyon, MF. 1961. Gene Action in the X-chromosome of the mouse. Nature, 190:372-373. The first in a set of works in which the hypothesis is developed.

  6. Angum F, Khan T, Kaler J, Siddiqui L, Hussain A. The Prevalence of Autoimmune Disorders in Women: A Narrative Review. Cureus. 2020;12(5):e8094. Published 2020 May 13. doi:10.7759/cureus.8094.

  7. Posynick BJ, Brown CJ. Escape From X-Chromosome Inactivation: An Evolutionary Perspective. Front Cell Dev Biol. 2019 Oct 22; 7:241. doi: 10.3389/fcell.2019.00241. PMID: 31696116; PMCID: PMC6817483.

Powered by Labrador CMS