Helt siden hiv-viruset ble oppdaget i 1984, har forskere vært på jakt etter en kur. Den har så langt uteblitt.

Men en stille medisinsk revolusjon har endret hiv for alltid. Fra å være en sikker dødsdom, kan hiv-positive i Norge leve godt med sykdommen og slippe å smitte andre.

Så hvordan klarer medisinene å holde hiv i sjakk?

For å svare på det, må vi forstå selve viruset.

Det enkle viruset er en kapsel med pigger utenpå.

Inni finnes noen få enzymer og en kort genetisk kode.

Når hiv-virus angriper cellene i kroppen, oppfører de seg likt som andre virus.

Først hekter de seg fast. Så sprøyter de inn innholdet sitt.

Svekker immunforsvaret

Virus fra en person med ubehandlet hiv kan smitte fra blodet, penisen eller skjeden.

For at det skal komme inn i kroppen til en annen, må det smitte gjennom blod eller slimhinner.

Det er en spesiell type hvite blodceller som blir angrepet av hiv-virus. De kalles hjelper t-celler.

Dess flere slike celler viruset kaprer, dess mer svekket blir immunforsvaret.

Ubehandlet vil sykdommen utvikle seg til aids.

Blir værende i cellene

Så hva er det som gjør at hiv-virus er så vanskelig å bli kvitt?

Hemmeligheten ligger i den genetiske koden.

Det er i utgangspunktet laget av RNA, på samme måte som virusene for forkjølelse, influensa og covid-19.

Men i motsetning til andre virus med slikt arvestoff, har hiv-virus en spesiell evne.

De kan forvandle den skjøre RNA-koden til det mer hardføre DNA.

Og så skjer det avgjørende trinnet.

Hiv-viruset sniker DNA-koden inn i vårt eget DNA. Der blir det værende.

Nå er cellen hacket, og viruset tar over kontrollen.

Hvis vi zoomer ut, kan vi se en hvit blodcelle som har blitt smittet av hiv.

Immuncellen har fått beskjed om å gjøre noe annet enn den egentlig skal.

Innenfra springer det ut nye virus som små knupper, farget i lilla.

Angriper flere punkter samtidig

Dette skjer altså ikke hvis du går på medisiner.

Så hvordan stopper medisinene hiv fra å forvandle hvite blodceller til virusfabrikker?

Ideen til forskerne og legemiddelindustrien har hele tiden vært å angripe et punkt i hiv-virusets livssyklus.

Men først da det kom medisiner som rammet flere punkter samtidig, ble sykdommen holdt i sjakk uten at viruset utviklet resistens, forteller Bente Magny Bergersen til forskning.no.

Hun leder poliklinikken som behandler hiv-pasienter ved Oslo universitetssykehus Ullevål.

Slik virker medisinene

Her er noen av de viktigste gjennombruddene:

• Den første medisinen som kom på markedet i 1987, blokkerer forvandlingen av den genetiske koden fra RNA til DNA. 
• På midten av 1990-tallet kom en medisin som hindrer viruset fra å lage nye kopier av seg selv. 
• Mot slutten av 2000-tallet kom en medisin som blokkerer virus-DNA fra å sette seg inn i DNA-et vårt. 

Flere nye generasjoner av alle disse medisinene har også kommet på markedet, i tillegg til andre som ikke er nevnt her.

Forebygging med Prep-behandling

I Norge er den vanligste hiv-behandlingen én pille om dagen som kombinerer to av disse medisinene. 

Går du fast på denne behandlingen, vil viruset altså ikke være aktivt, og du slipper å smitte andre.

Folk i risikogruppen kan få forebyggende Prep-behandling. Den inneholder én av de samme hiv-medisinene som gis til hiv-positive.

Har tro på en kur

Men selv om sykdommen holdes i sjakk, kan den altså ikke helbredes. 

Immunceller med virus-DNA gjemmer seg et sted i lymfesystemet, sier Bergersen. 

Så vil vi noen gang få en kur?

– Ja, det har jeg tro på, sier infeksjonslegen.

Et lovende spor er immunterapi kombinert med hiv-medisiner. Tanken er å trene opp den smittedes eget immunforsvar til å finne og drepe de bortgjemte cellene. 

Bilder:

Mikroskopbilde med tett utsnitt av lilla virus som springer ut av en celle: NIAID, CC BY 2.0

Illustrasjon av hiv-virus med RNA og enzymer inni: Julee Ashmead / Shutterstock / NTB

Illustrasjon av hiv-virus som fester seg til immuncelle: Fvasconcellos / Wikimedia commons, CC BY 2.5 

Illustrasjon av DNA: peterschreiber.media / Shutterstock / NTB

 Mikroskopbilde med tett utsnitt av lilla virus som springer ut av en celle: NIAID, CC BY 2.0

LES OGSÅ

Den stille revolusjonen: Er hiv-epidemien over i Norge?

Hva skjer egentlig når medisiner går ut på dato?