Det er fortsatt mye vi ikke vet om gaupene i Norge. Hvordan ferdes gaupene gjennom landskapet, og hvordan påvirkes de av utbygginger av vei, jernbane, hyttefelt og annet? Dette er viktig å vite for å sikre en bærekraftig forvaltning av arten.

Ny GPS-teknologi gjør det nå mulig å hente inn ny og mer detaljert informasjon om vandringsruter, og til å få mer pålitelig informasjon om hva gaupene spiser og hvor ofte. Den kan også brukes til å studere hvordan hunngauper med unger forflytter seg i områder der vi i dag mangler informasjon.

Dette er kunnskap som er viktig for samfunnet. I 2023 startet vi derfor opp arbeidet igjen i det skandinaviske forskningsprosjektet Scandlynx, med ny støtte fra Miljødirektoratet og flere statsforvaltere, etter noen års pause.

Scandlynx har forsket på gaupe i Skandinavia i nær tre tiår, og vi starter nå en ny fase med langsiktig og målrettet forskning som kan sikre en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av gaupebestanden i Norge.

Hindres gaupene av barrierer?

Jakt er den viktigste faktoren som påvirker gaupebestanden her i landet. På landsbasis følger bestanden stort sett endringer i jakttrykket – den øker når det jaktes mindre og minker når det jaktes mer. Men i rovviltregionene 4 (Oslo, Østfold og Akershus) og 5 (Hedmark) tok det hele tolv år uten jakt før man nådde målene for antall familiegrupper.

For å sikre en bærekraftig forvaltning, må vi forstå mer om hvilke andre faktorer som påvirker bestanden i disse områdene. Naturen bygges ned i høyt tempo, og veier, jernbane og annen utbygging gjør det vanskelig for gauper å komme tilbake til områder der det er få av dem igjen.

Vi trenger bedre kunnskap om hvordan gaupene påvirkes i slike landskap. Når dyrebestander blir små og delt opp, øker risikoen for at de forsvinner. Når bestandene blir små og isolerte vil andre dødsårsaker som ulovlig jakt, sykdom og påkjørsler få større betydning på bestandsutviklingen enn når bestandene er store og sammenhengende.

Ny teknologi – nye innsikter

For å finne ut mer om dette må vi følge enkeltgauper med GPS-sendere. Tidligere brukte vi sendere med begrenset batterikapasitet, men de nyeste halsbåndene kan nå gi oss mer enn 5000 posisjoner. Neste år skal vi teste modeller som kan ta hele 30 000 posisjoner. Dette gir oss helt nye muligheter til å studere hvordan veier og andre inngrep i naturen påvirker gaupas bevegelser og evne til å spre seg til nye områder.

De siste to årene har vi merket 20 gauper med GPS i Sørøst-Norge. Nå følger vi ti av dem – seks hanner og fire hunner – på Østlandet. I tillegg følger vi én hann i Tingvoll sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) (Se kart under). Prosjektet vil fortsette å følge gauper med sendere i disse områdene i årene som kommer.

­

 Trygg og skånsom merking

Før merking fanges gaupene i spesialbygde gjennomgangsbåser, strategisk plassert der dyrene ferdes. Når en gaupe fanges i båsen, utløses flere alarmsystemer, og et team med veterinær og forskere rykker raskt ut for å sikre trygg og skånsom merking. Når GPS-senderne er påmontert, starter de med å samle inn detaljerte data på hvor gaupene beveger seg. De faller automatisk av etter 12–24 måneder.

Fangst og merking av dyr med GPS-sendere kan være omstridt. I Skandinavia er bruk av forsøksdyr strengt regulert for å sikre at dyrene påvirkes så lite som mulig. Vår fangst har tillatelse fra Miljødirektoratet og alle metoder er godkjent av Mattilsynet. All vår forskning på rovvilt utføres av erfarne fagfolk med høy kompetanse.

Intensiv oppfølging

Når GPS-halsbåndet er på gjennomfører vi for hanngaupene perioder med intensiv registrering, der GPS-en logger en posisjon hvert 20. minutt. Dette gir et detaljert bilde av både bevegelsesmønstre og hvilke byttedyr de tar. Når GPS-halsbåndene programmeres med så høy registreringsfrekvens, får vi mulighet til å studere både hvilke arter gaupene fanger og hvor ofte de gjør det – altså predasjonstakten. 

Dette gjør det mulig å kontrollere og sammenligne med tidligere data som ble samlet inn med lavere oppløsningsgrad. Tidligere kunne vi bare oppdage byttedyr gaupa oppholdt seg ved i minst én time. Nå kan vi også registrere byttedyr den bare har besøkt i 20 minutter. For første gang gir dette oss pålitelige tall på hvor ofte gaupa fanger småvilt og rådyrkalver.

Forbedring av overvåkingsmetodikk

I den årlige bestandsovervåkingen av gaupe i regi av Rovdata brukes såkalte avstandskriterier (AK) til å beregne hvor mange familiegrupper av gaupe (hunndyr med unger) som er i landet før jakta starter på våren.

AK gir en objektiv metode for å vurdere om ulike observasjoner av familiegrupper gjelder samme eller flere ulike familiegrupper, og metoden bygger på data om hvor langt radiomerkede hunngauper i Skandinavia vanligvis beveger seg.

Det er et uttalt ønske fra både norske og svenske forvaltningsmyndigheter om å videreutvikle og forbedre disse avstandskriteriene. Dette har vært et tema i den skandinaviske arbeidsgruppen som vurderer forbedringer i metodene for gaupeovervåking. 

Et av forslagene er å samle inn mer kunnskap om forflytningsmønstre hos hunngauper i områder der vi i dag mangler GPS-data, som for eksempel Viken og Innlandet i Norge. For å få denne kunnskapen må hunngauper med unger merkes med GPS-sendere. Scandlynx skal merke og følge hunngauper i disse områdene i over to år for å skaffe datagrunnlag til forbedring av overvåkingsmetodene.

Hva om vi finner døde beitedyr?

Flere av gaupene beveger seg i områder med beitende sau. Vi varsler ikke beitelag fortløpende da det er viktig at merkede gauper behandles som øvrige individer i bestanden. Finner vi døde beitedyr vil dyreeier og Statens naturoppsyn (SNO) bli varslet umiddelbart. 

Etter beitesesongen oversender vi kart med gaupenes bevegelser og dokumenterte tap til Statsforvalteren. Hanngaupene kan følges med én måneds forsinkelse på dyreposisjoner.no. Vi ser frem til å dele flere resultater etter hvert som vi analyserer data fra de pågående studiene.

Takk til våre støttespillere

En stor takk rettes til alle de lokale frivillige som har bidratt så langt i arbeidet med fangst og oppfølging av gaupene. Vi takker også Miljødirektoratet og Statsforvalterne i Innlandet, Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus for verdifull økonomisk støtte. Denne innsatsen er avgjørende for å legge grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av det som, etter mitt syn, er vårt mest ikoniske rovdyr.

Les mer om prosjektet: https://scandlynx.nina.no/

Følg gaupenes forflytninger: https://www.dyreposisjoner.no/

Kontaktpersoner

Østlandet: Karl Ove Tvete , 951 21 762, karl.tvete@nina.no

Tingvoll: Erling Meisingset (NIBIO) erling.meisingset@nibio.no

Prosjektleder John Odden John.odden@nina.no

Forsker Neri H. Thorsen  neri.thorsen@nina.no