Det lille vi har av mat i skolen er skolefruktordningen, som ikke omfatter alle, men som likevel må karakteriseres som et bittelite skritt i riktig retning mot innføringen av et skolemåltid i Norge. Denne gangen har jeg fått hjelp av en kollega, Sveinung Grimsby, som var med på å innføre ordningen i 2007.
Skolefruktordningen er regulert i gjennom forskrift til opplæringslova (2006), Lov om endringar i skolelova. Der står det:

“Ny paragraf 13-5 skal lyde:

Plikt for skoleeiageren å ha ei ordning med gratis frukt og grønsaker.

Skoleeigaren skal gi elevane gratis frukt og grønsaker. Departementet kan gi nærmare forskrifter om ansvaret for ordninga og omfanget av plikta.”

I min naivitet virker det som om man dermed som foreldre skal kunne forvente at barn på de gjeldende årskurs skulle få frukt på skolen hver dag. I en bacheleroppgave fra Høyskolen i Akershus kommer det imidlertid fram at bare en av tre skoler i Stange kommune har skolefruktordning, selv om de også mottar overføringer fra staten til formålet.
Det gjorde meg litt nysgjerrig. Er det faktisk slik at dette er vanlig rundt omkring, at kommuner ikke gjør det som står i loven? Det kunne vært fristende om noen gjennomførte en litt større undersøkelse om hvordan det står til. Regnestykket er enkelt. Kommunene får overført 3,75 kr per elev per skoledag (190) til dette tilbudet. Mange av kommunene har bare en leverandør av frukt til skolefruktordningen, hvor mye de kjøper for vil dermed direkte kunne sammenlignes med overføringen fra staten for å se om pengene går til riktig formål. Antall barn i aldersgruppen i skolene i kommunen x 3,75 x 190 = overføringen fra staten hvert år. Oversikten over hvor mye hver kommune får til skolefrukt finnes på nett og Stange kommune fikk i 2011 660 tusen kr til skolefrukt.

http://www.skolefrukt.no/vedlegg/Belop_til_kommunene_2011.pdf .

Det er ikke meningen å henge ut Stange kommune, for dette er nok en ganske vanlig praksis mange steder blant fattige kommuner.
Jeg har fått antydninger om at av den totale overføringen til skolefrukt på 230 mill hvert år så går kanskje så mye som 100 mill til andre formål. Hvis dette er riktig så har staten siden ordningen ble overført til kommunene i 2009 brukt 500 mill til en investering i barns helse som ikke har nådd fram til målgruppen.
Et sted i mitt hode sier noe at dette er ganske alvorlig. Vår regjering er vårt høyeste demokratiske organ med myndighet til å bestemme. Kan da folkevalgte organ på lavere nivå gjøre som de vil med fellesskapets bestemmelser? Hvis dette er en rådende praksis er det ikke rart at mange foreldre også er skeptiske til å innføre fullt skolemåltid som ordning i hele landet. Det kan virke som om fremtidig folkehelse blir taperen og at barn og ungdom ikke engang får den ene frukten de har blitt lovet.
For meg er det noe helt grunnleggende demokratisk som skurrer hvis dette faktisk er sant. Håper noen kan komme med et klarleggende innlegg eller en bekreftelse på mistankene.