Mona Pünther er rektor på Hovedgården ungdomsskole i Asker (til 1.3.17) og i februar 2017 inviterte hun til kostholds dag på skolen, hvor jeg var en av de heldige som ble invitert til å bidra.

Som forsker er det alltid litt uvant å skulle snakke til en krevende forsamling av ungdomsskoleelever, men det var ubegrunnet. Jeg fikk en fantastisk dag i Asker, med mye spørsmål og tilbakemeldinger på en skole hvor elever og lærere ser ut til å ha det utrolig bra sammen. Dette er også kjernen i historien om Hovedgården, for det har ikke alltid vært slik. Jeg skal ikke gjenta hele historien om værstingskolen som ble bestingskolen, men mat har vært og er en meget sentral ingrediens i historien. Rektors historie i media bekrefter dette og jeg anbefaler et søk på nett for dem som ikke kjenner historien om Hovedgården.

Derfor gikk jeg inn i SSB sin kvantitative studie «Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen» fra februar 2017. Jeg tok på mine skolematbriller og begynte å lete etter skoler og kommuner som jeg vet har skolemat, de jeg vet ikke har skolemat og de jeg vet har gjort noe med det i de siste årene. Jeg skal ikke kalle dette forskning, for til det er det for lettvint, men jeg fikk noen bekreftelser som jeg gjerne vil dele og så er det opp til den enkelte å tro på det eller ikke. Hovedgården blir et godt eksempel på hva jeg finner.

Mona Pünther har i perioden som målingene gjelder for endret skolen betydelig. En meget sentral ingrediens er innføring av et lunsjtilbud og en kantine for elever og lærere. Jeg fikk selv spise der og dagens rett som var fiskesuppe med rotgrønnsaker ble for anledningen tilberedt av stjernekokk Harald Osa, sammen med den lokale kokken og elever. Målingene av «skolebidrag» og «kommunebidrag» til elevenes læring er en komplisert modell med mange bidrag (normerte prøver, justert for familiens inntekt, utdanning og bakgrunn) og dette kan man lese mer om i rapporten fra SSB. I essens er det slik at når tallet går opp bidrar skolen mere, det vil si karakterene i normerte fag og dette skyldes skolen, ikke foreldrenes bakgrunn eller kommunens økonomi.

Hovedgården kan derfor sammenlignes med resten av Asker, landet for øvrig og seg selv for perioden 2010-15. Dataene er svært interessante for skolen går opp fra 3.3 i 2010/11 til 3.5 i 12/13 og 3.6 i 14/15. Landsgjennomsnittet er til sammenligning 3.4 og Asker ligger på 3.5 (kun overgått av Bærum). Dette er en betydelig endring for 3.8 er det høyeste jeg klarer å finne i rapporten for en enkeltskole. Skolen i Asker ligger i et sosiodemografisk område som ikke regnes å være blant de beste i landet, men ungdomsskolen er i dag blant de 15 % beste i landet, utrolig.

I samtale med rektor får jeg også vite at de selvrapporterte mobbetallene for skolen har i perioden 2010 til 2016 gått fra 21 % (svært høyt) til under 5 % (lavt). Miraklenes tid er ennå ikke forbi. Når landet for øvrig ikke viser noen reduksjon i mobbing klarer denne skolen i et av de mindre privilegerte områdene i landet å redusere med mer enn 75 %.

Som den nysgjerrige forsker jeg er klarte jeg ikke å dy meg for å gå inn i SSB rapporten for å se etter skoler som jeg kjenner godt og som jeg vet har innført skolemat og sammenligne dem med de jeg vet ikke har gjort noe på matfronten. Av landets mange skoler kjenner jeg jo bare noen få, men de jeg kjenner med skolelunsj ligger alle over landsgjennomsnittet og de som ikke har ligger under. Dette er ikke forskning og data på dette finnes ikke så vidt jeg vet. Til jeg ser tall som sier noe annet velger jeg likevel å tro at det er en sammenheng her.

På Hovedgården har vi en skoleledelse som har forstått mye vesentlig. De startet med å gi barna skikkelig mat. Kokken de har er engasjert og dyktig. Helt på eget initiativ konkluderte han i en kort samtale etter mat og helsedagen at han lenge hadde tenkt på et frokosttilbud på eksamensdager. Mange barn kommer på skolen på eksamen uten å ha spist frokost og med seg har de bare raske karbohydrater i form av brus og sjokolade. Deres konsentrasjonsevne kommer til å svinge raskt i løpet av dagen. Med frokost (havregrøt) før eksamen starter får de en helt annen blodsukkerprofil og mye bedre konsentrasjon. Jeg heier på Hovedgården og håper at våre politikere snart må innse det opplagte. Barn trenger mat, riktig mat, god mat og nok mat, det gir bedre karakterer, bedre skolemiljø og mindre mobbing.