Jeg er så dum at jeg i min enkelhet trodde at forebygging betydde at man forhindret noe fra å skje. Men så ser jeg til min forskrekkelse at forebygging i helsevesenet betyr at man kommer raskere til lege. Vår helseminister har en litt uvant ordbruk, men kanskje en refleksjon av at han i noen tid har omgåttes litt for mange leger, tror jeg??

Med utgangspunkt i mat vil forebyggende virksomhet starte lenge før man har behov for å gå til legen. Fettceller for eksempel, som etableres i tidlige leveår, vil fortsette å skape problemer for vekta hvis de får etablert seg i tilstrekkelig antall. Vi kommer ikke unna at kostrelaterte sykdommer (som er nesten halvparten av de ikke-smittbare sykdommene) starter med maten våre barn spiser. Her bruker vi omtrent ikke en krone fra fellesskapet, mens helsebudsjettene allerede er langt over 100 milliarder kroner per år. I mine øyne er hele helsebudsjettet rettet mot reparasjon av skader som det ofte har tatt lang tid å pådra seg. Følgene av stor overvekt for eksempel kommer ofte i form av skjelett og leddplager, diabetes type 2, hjerte kar lidelser, kreft og mage tarm lidelser. Tiden fra man gjør noe galt og til konsekvensene skaper helseproblemer er ofte lang og bidrar til at motivasjon ofte er vanskelig å få til på riktig tidspunkt i livet. Mat må derfor smake godt for å bli spist. Mat som ikke spises har dessverre heller ingen helse i seg.

Jeg liker godt at vår helseminister for første gang har brukt begrepet ”forebyggende”. Jeg håper det betyr at forebygging er på vei inn på agendaen, og dermed også i budsjettet til helsedepartementet. Et spennende tankeeksperiment ville være å håpe at et av valgløftene kunne være at 3 % av helsebudsjettet skal brukes til forebyggende helse gjennom god, ernæringsriktig mat. Vi har to store grupper i samfunnet som i framtiden vil belaste helsebudsjettene tungt hvis vi ikke gjør noe i dag. Barn skal ha helse nok til å tjene inn nødvendige midler til å drive helsevesenet og eldre som øker kraftig i antall og som ofte trenger unødvendig mye pleie fordi de har dårlig ernæringsstatus.

I næringslivet er idealet å bruke 4 ganger så mange penger på kundepleie som det man bruker på å reparere skade på sitt omdømme. Slik opprettholder man en sterk merkevare. Hvis helsedepartementet skulle tenke likedan skulle 80-90 milliarder gå til forebygging, noe som ikke bare er urealistisk, men også uklokt. Likevel kan jeg ikke fri meg fra tanken på hvilken effekt det ville hatt om bare 3 %, eller 4 milliarder ble brukt på denne måten. I valgkampen ville ideen om et Forebyggingsfond på 50 milliarder være et billig innspill som ikke ville ramme helsebudsjettene direkte. En investering av pensjonsfondets penger til å skape gode forutsetninger for at flest mulig skal få muligheten til å oppleve en alderdom med forutsetninger for et meningsfylt liv. Med andre ord helt i tråd med ideen om pensjonsfondet. Avkastningen av et Forebyggingsfond vil langt på vei være en skolematordning, resten vil kunne komme underveis når man begynner å se effektene på konsentrasjon, redusert stress på lærere, bedre karakterer og ikke minst bedre helse.

Skal vi håpe at neste gang vår helseminister sier forebygging, så har han skjønt hva forebygging er og at han har tenkt å gjøre noe med det.