Jeg mener sterkt at forskning har gitt oss en kunnskapsplattform om mat som gjør at vi kan begynne å handle i stedet for å prate.

Mat er sykdomsforebyggende og det gjør at mennesker yter mer i samfunnet. Men med dagens kunnskapsnivå hos oss som konsumenter så må litt av grunnstammen i mattilbudet tas på alvor de stedene vi befinner oss mest, nemlig på jobb og på skolen. Spesielt på skolen og i barnehagen for det er starten på et liv.

WHO viser vei

Verdens helseorganisasjon (WHO) slår fast at opp til 30% av alle tilfeller av ikke-smittbare sykdommer kan unngås med små endringer I matkonsum og aktivitetsnivå. Dette representerer et potensial for ikke påløpte helseutgifter i framtid og kan derfor betraktes som en investering for framtidige generasjoner i reduserte sosial og helsekostnader

Matvaner legges tidlig

Vi vet at matvaner legges svært tidlig i livet og varer livet ut. Endringer må derfor introduseres tidlig, i form av riktige endringer i kosthold. Verdens fedmeepidemi gjør at det er maktpåliggende å handle raskt for gjennomsnittsvekten på menneskene går opp med en alarmerende takt.

I løpet av et par tiår vil store deler av arbeidsstokken være ufør på grunn av dårlig kosthold og følgesykdommer knyttet til dette, hvis vi ikke gjør noe (fedme, kreft, hjerte kar, ledd og skjelettlidelser, tarminflammasjoner, hudsykdommer, diabetes type II og andre betennelsessykdommer).

Regjeringer ønsker forandring

Den sittende regjering la i 2007 fram en handlingsplan kalt Oppskrift for et sunnere kosthold, med bidrag fra 11 departementer, hvor nesten 50 % av de 74 tiltaksområdene berører matinntak i tidlig alder, barnehage og skole.

Den eneste naturlige oppfølgingen av alle disse tiltakspunktene er innføring av en skolematordning i Norge.

Tilsvarende er det mange henvisninger til tilsvarende målsetninger i Soria Moria erklæringen (s3, s14, s 15, s28, s36, s39, s42, s44, s45, s46 og s47 hvor det står spesifikk at skolematordninger ønskes innført)

Fortsettelse følger - for jeg mener mye om dette!