Ut fra beregningene i WHO om hvor mye det er å spare på helsebudsjettene ved å få riktig mat og mosjon så kan man beregne at dette vil være et sted mellom 15 og 30 Mrd i dagens penger.

Og siden reparasjon i ettertid relativt sett blir dyrere enn maten over tid, så vil gapet øke. Da har jeg ikke tatt inn effekten på samfunnet av mer produktive og lykkelige mennesker og redusert fravær i næringslivet, heller ikke samfunnets kostnad til dette.

Kostnadene til gratis mat ligger rundt 10-15 Mrd inkludert investeringer og masse nye stillinger. Lønnsomheten er dermed opplagt. Hadde dette vært i en kommersiell bedrift så mener jeg styret burde tatt sin hatt og frakk og gått hvis de ikke hadde sett nærmere på en slik mulighet.

I vårt samfunn har vi krisepakker en masse for tiden og penger puttes inn i mange og mer tvilsomme investeringsløp enn dette. Kanskje kunne det vært en mulighet i valgkampen til å profilere seg sterkt i forhold til MEGET STORE velgergrupper med et positivt utspill. I en av krisepakkene kunne man fått evaluert de forskjellige effektene og konsekvensene av en innføring av skole og barnehagemat i Norge.

Gjør det skikkelig

Innføring av skolemat på anbud blant de billigste leverandørene er imidlertid å be om en katastrofe. De vil, med mindre de får ekstremt detaljerte anbudsinnbydelser, hvor langvarige positive helseeffekter, positiv opplevelse og riktig ernæring er spesifisert ned i mikroskopisk detalj, sørge for at dette ikke blir bra.

Det er mye bedre å tenke dette inn i skolens læreplaner, med kreativitet og engasjement. Nytenkning rundt læring må til for mat er kultur, opplevelse, ansvar, økonomi, bedriftsetablering og intellektuell utvikling på en gang.

Inn i læreplanene

I skolens læreplaner er mat et forsømt kapittel. Behov for å gjøre mye mer enn det som er dagens situasjon er åpenbar, men kommer ofte i konflikt med andre lærebehov.

Mat er imidlertid et gjennomgangstema også for læring om helse, biologi og ikke minst kan det fungere som kjernetema for læring om bedriftsetableringer og økonomi. Med kvalifiserte personer på plass i skoleverket kan mat og matservering være et hovedtema for læring i form av å drive egne kantiner, tillage mat for andre elever og læring om helseriktig kosthold og fysisk fostring.

I Sverige har mat lenge hatt en større og mer integrert plass i skolene og nettopp Sverige utmerker seg som eneste land i verden som har klart å snu fedmeutviklingen til barn og unge. Sveriges satsing på utdanning av kvalifisert matpersonale til skolene er også betydelig høyere enn i Norge og disse har en markant plass i skoleverket.

Danmark har akkurat lagt 100 mill i potten for å forske på dette, hvor er vi???