Tenk om hele verden så til Norden fordi vi er de eneste land i verden som har fått kontroll på fedmepandemien og gjennom dette kuttet kraftig på behovene til midler på helse og sosialbudsjettene. Tenk om de også skjønner at vi ved å gjøre dette så har vi redusert klimautslippene vesentlig og redusert behovene for en stadig økt matimport. Vi gjør dette ved å spise riktigere, ved å redusere avfallsproblematikken knyttet til mat og ved å spise mer av våre egenproduserte råvarer.

Det høres kanskje utopisk ut, men stadig flere internasjonale magasiner har artikler med elementer av et slikt innhold.

Kunnskap og implementering hånd i hånd
Parallelt med at vi tetter viktige kunnskapsbehov kan vi sette planer for denne nye virkeligheten ut i verden allerede nå. Allerede skriver store internasjonale magasiner om Norden som den nye regionen for inspirasjon til et sunnere gastronomisk kjøkken. De fleste nordiske land har igangsatt meget store initiativ, Sverige og Finland på Mat til mange, for at det store antallet måltider som serveres utenfor hjemmet skal ha føringer for kvalitet og helse i tillegg til dagens spesifikasjoner på anbudsinnhenting. Danmark har et stort oppfølgingsprogram for å dokumentere den nordiske diettens betydning for barns helse.

Bare halvparten av maten spises
Mer enn 50% av all mat som tilgjengelig i vårt samfunn blir ikke spist, men ender som avfall. Den største andelen av dette er mat som ikke blir spist fordi maten ikke smaker godt nok, fordi tilbudet ikke er tilpasset kunden eller fordi man ikke har skjønt behovene til den som spiser. På Hvidovre hospital i Danmark (Danmarks største) reduserte de svinn med 5000 tonn per år ved å heve kvaliteten, endre tilbudet på maten og gjøre den mer appetittlig for pasientene. Dette resulterte ikke i et lavere kostøre, men i færre liggedøgn, noe som utgjør en besparelse som er større enn kostnaden til mat. Det er også økt trivsel blant ansatte og pasienter, noe som har gitt redusert sykefravær.

En reduksjon av svinn i offentlige og private hushold representerer langt opp mot en 10% reduksjon i det totale CO2.

Matproduksjon er den miljøfaktor som står for de største miljøutslippene i veden og en reduksjon gjennom mindre svinn, riktigere diett og økt bevissthet på at mat kun har betydning dersom den spises kan bety betydelige utslippsreduksjoner, spesielt i den rike delen av verden.

Det offentlige måltid bidrar til fedme
I Finland står måltider utenfor hjemmet for 20-25 % av alle måltider. Dette er det høyeste i Norden. Finland har også den dårligste fedmeutvikling i Norden. Sammenhengen er tydelig, siden kvaliteten på mange av disse måltidene har gått kraftig ned de siste årene. Det offentlige Finland har derfor satt i gang et større program for å heve kvaliteten på måltider utenfor hjemmet. Det er laget målsetninger for hvordan offentlige anbud skal ta hensyn til kvalitet, sensorisk opplevelse og næringsverdi på mat som det offentlige har et ansvar for, både nasjonalt, regionalt, fylkeskommunalt og kommunalt.

Sverige er det eneste land vi er kjent med hvor man nå ser tendenser til at fedmeutviklingen blant rekrutter nå har stoppet opp. Sverige fokuserer også mye av den offentlige innsatsen på mat i offentlig regi (skoler, barnehager, eldreomsorg, helseinstitusjoner). Det offentlige budskapet har lenge vært å spise mer helseriktig, til de samme institusjonene. Dette har fått gjennomslag fordi Sverige har et stort antall personer med matansvar for eksempel på skolene, noe Norge ikke har. De har derfor vakt internasjonal oppmerksomhet at et nordisk land som eneste land i verden ser ut til å klare å demme opp for fedmeutviklingen.

Nordisk diett gjør oss slanke
Danmark har hatt lederskap i et stort EU program (18 mill Euro) DIOGENES som har testet alternative dietter på ekstremt overvektige personer for å se om det er mulig å si noe om hvilke elementer i en diett som har potensial for å gi redusert vekt på forsøkspersoner som ikke får andre restriksjoner på sitt matinntak enn hva de kan velge. Prosjektet avsluttes i desember 2009, resultatene er ikke publiserte, men som deltaker i prosjektet vet vi allerede at det bare er en diett som kommer positivt ut. Det er dietten som har en noe forhøyet proteinandel og med en lavere glykemisk indeks enn referansedietten. Dette er på mange måter prototypen på den dietten Ny Nordisk Mat forfekter med økte andeler av mindre energitett mat (røtter, bær, grønnsaker, grovt korn, kjøtt og fisk). Til sammenligning kom ikke den typiske middelhavsdietten ut som positiv i forhold til vektkontroll. Vi vet derfor fra dette at budskapet i Ny Nordisk Mat er en meget sterk kandidat for å forbedre helse i befolkningen gjennom å spise riktigere. For å finne dette ut har de danske miljøene i dette EU prosjektet fått 100 mill danske kroner for å kjøre en meget stor studie på danske barn for å bevise at en nordisk diett etter retningslinjene fra DIOGENES er positivt for helsen. I tillegg er 20% av midlene i dette programmet satt av til å gjøre den nordiske dietten attraktiv for barn i et moderne samfunn. Noen av verdens beste kokker knyttet il NOMA restaurant i København (3. beste restaurant i verden i 2009) er koblet til disse oppgavene.

Det danske programmet OPUS har allerede fått meget stor internasjonal oppmerksomhet og media er meget raske til å koble nordisk livsstil med nordisk diett. Det nordiske samfunnet er meget transparent og verdiene vi står for kobles derfor raskt til livsstil og et positivt liv. Det danskene har gjort i tillegg er å kapitalisere på det gastronomiske ryktet nordisk mat har fått gjennom at NOMA har blitt kåret til verdens tredje beste restaurant. Det skader ikke at vi har etablert et rykte gjennom mange og viktige seire i Bocuse D’Or og verdensmesterskapene, hvor de nordiske landene har flere seire enn Frankrike og Belgia til sammen. At Bocuse Europa 2009 ble arrangert i Stavanger er lagt godt merke til i de tradisjonelle gastronomiske miljøene i Europa og det skaper usikkerhet at de nordlige regionene plutselig stiller med de beste kokkene gang på gang.

Verdens lys vendes i vår retning
Kombinerer man disse signalene, samt registrerer at interessen for det nordiske kjøkken har gått rett i været de siste to år, blir det lett å se at dette representerer en unik mulighet til å oppnå mange effekter med synergistisk effekt. Som indikator har vi kartlagt at antall treff på internett på NY NORDISK MAT (engelsk, norsk og dansk) har gått fra 10 000 treff i 2007, til 500 000 treff i 2008 og 13,5 millioner treff i 2009. Med identisk søkefrase er dette en bemerkelsesverdi utvikling. Den engelske frasen står for storparten av treffene i 2009, mens dette var neglisjerbart bare for ett år siden. Dette er en utvikling drevet av verdensmesterskapene og oppmerksomheten rundt NOMA. Et besøk på NOMA gir en del av forklaringen, når de rapporterer at ukentlig er det 10-30 journalister som flyr inn til København for å inspisere stedet og skrive om fenomenet som overrasker mange. Reklamerverdien av vinnere i Bocuse D’Or og kåringen av NOMA bør derfor ikke undervurderes.

Verden har ikke nok mat
Vi har et økende moralsk og etisk ansvar knyttet til mat. I 2009 passerer antallet med mennesker i verden, som ikke har nok mat, rekordtallene fra 1969. Fra 1970 har antallet mennesker som mangler nødvendig mat gått jevnt ned fra 880 mill til ca 800 mill. I 2007 snudde imidlertid dette og allerede i år vil vi passere 1 milliard. Dette er det høyeste tallet verden har sett. Befolkningstilveksten er allerede på 250 mill per år og kraftig økende. FAO forutser derfor at veksten i antall mennesker uten nok mat vil gå opp med omtrent 200 mill per år framover. Det er derfor allerede et betydelig etisk og moralsk dilemma at vi konsumerer mer enn det dobbelte av hva vi trenger av mat og at vi samtidig reduserer vår egen produksjon. Det er ikke store nye arealer for matproduksjon tilbake på land i verden, etisk blir det da enda vanskeligere å forsvare at vi som allerede har den sterkeste økonomien i økende grad skal være avhengig av at fattige land skal forsyne oss med mat. En mat de allerede trenger selv.

Når vi vet at den forandringen vi trenger i vår egen diett sammenfaller med det vi har hatt tradisjon for å spise tidligere blir dette meget vanskelig. Ikke bare vil vi bli mindre syke, vi vil også bidra til reduserte miljøproblemer, samtidig som vi letter presset på verdens matproduksjon. Argumentasjonen for et taktskifte i eget matinntak blir trippel, helse, miljø og ressurser.

På tide med en norsk satsing
Norge er nå det eneste nordiske land uten en satsing som byger opp under mat, mat helse, mat miljø eller mat og gastronomi. Potensialet er meget stort og vi kan fokusere miljøproblematikk samtidig som vi fokuserer bedre helse, norsk matproduksjon og regional utvikling, de er sider av samme sak.

Kombinasjonene av miljø, helse, sunn ernæring og det etiske perspektivet ved at vi selv tar ansvar for en matproduksjon i en verden med et folketall som øker med mer enn 5 mill personer per uke er en sterk kombinasjon.