Jeg ser til min store overraskelse at Grorud bydel nå har begynt å kontrollere matpakkene til barna og innført forbud mot geitost i barnehager og skoler. Dette er deres tiltak for å redusere fedme blant barn i bydelen. Her demonstreres stor mangel på grunnleggende kunnskap om ernæring.

Det blir mange spørsmål som står ubesvart: Hvor dårlig går det egentlig an å forstå et sakskompleks? Når har kontrollrutiner endret atferd? Har geitost betydning i det hele tatt? Forstår Grorud bydel hva et karbohydrat er og hvordan de forskjellige karbohydratene virker? Hva betyr geitost når tomatsuppe, pannekaker og potetstappe ikke blir regulert?
Jeg skulle tro skolen hadde nok å ta tak i hos seg selv og ikke trengte å fokusere utenfor sitt eget ansvarsområde. Det er faktisk slik at under samme tak i samme skolebygning sitter to enheter som begge er offentlige og som til sammen har barna hos seg i 10-12 timer hver dag, uten noen form for helhetlig tenkning rundt mat. Dette er i seg selv en skandale.

Når man ønsker å skape forandring er det best å starte med seg selv, ikke å peke finger til noen andre. Dette gjelder også for skolen. De har mange pålegg lagt av offentlige utredninger og i stortingsmeldinger om hvordan de skal forholde seg til mat, som skolen og aktivitetsskolen selv ikke oppfyller og som vil ha mye større effekt enn kontroll av barnas matpakke. I dag får mange barn ikke sitte i fred når de spiser, de får ingen opplæring i matkultur, de får mangelfull tid til å spise og de mangler kvalifisert opplæring om mat i skolefagene. Matopplæringen som skal skje i praksis består i meget mangelfull matopplæring og til dels skandaløs matbruk for offentlige penger.

I «oppskrift for et bedre kosthold» en handlingsplan for bedre kosthold står det at man skal jobbe for å styrke mat- og måltidstilbudet i skolefritidsordningen. Dette er riktignok organisert av en annen enhet enn skolen, men det er samme eier og samme lokaler og de samme barna. Da forventer jeg som foreldre, med barn i Grorud bydel at de klarer å samarbeide om oppgavene. Det gjør de ikke! Og jeg ber derfor Grorud bydel og alle andre som ønsker å starte en kontrolloperasjon av barns matpakker om å starte der det har størst effekt, hos seg selv.

Jeg har hatt ansvaret for et Nordisk Ministerrådsprogram som heter Ny Nordisk Mat i mer enn 7 år, der ser vi at mange tenderer til å fraskrive seg sitt ansvar ved å peke finger på andre. Det gjelder det offentlige mest av alt. I skolen lærer barn ikke noe om matkultur, de lærer ikke å lage sunn mat, det de tilbys er ofte meget dårlig og jeg vet av egen erfaring at barn svært ofte har blodsukker i fritt fall når de hentes fra skole eller barnehage, fordi måltidet de har inntatt kun har kjapp energi som varer i maks 2 timer. Det betyr stort sett at de fleste familier får hjem et problem som det tar minst 1-2 timer å løse før barna igjen har fått i seg mat. Sure barn er ofte en konsekvens av dårlig mat i løpet av skoledagen og foreldrene har sitt ansvar for dette gjennom matpakken, men det er bare en del av helheten.

Kontroll av matpakken endrer ikke atferd, det skaper motsetninger og konflikter mellom skole og foreldre. For å endre må skolen (inklusive aktivitetsskolen) vise at de samarbeider og gjør en god jobb. De må vise at de prioriterer kompetanse hos lærere i Mat og Helse og de må ha skolekjøkken som gir et gjennomtenkt tilbud og opplæring. Skolen bør også tilby mat, både frokost til dem som ikke har spist og mat til dem som ikke har med noe, dette vil forbedre kvaliteten på undervisningen på grunn av mer ro, mindre konflikt og bedre læringsklima. Skolen må også ta ansvaret for samarbeidet med aktivitetsskolen og maten som serveres der. Skolen må sørge for at lærerne kan nok om matkultur til å undervise barna. Listen er mye lengre, men når dette er gjort og på stell kan Grorud bydel komme tilbake og kontrollere matpakkene. Inntil dette har skjedd oppfordrer jeg foreldreråd om å nekte kontroll, hvis det skjer bør de sette inn tiltak for å kontrollere at skolen gjør sin del og at de oppfyller de offentlige pålegg og krav som er beskrevet i et utall stortingsmeldinger og departementale handlingsplaner.

Matvaner endres gjennom medvirkning til å lage god mat og gjennom å spise riktig og god mat. Kontrollregimer ødelegger enhver form for positiv utvikling.