Diskusjonen om dårlige matematikkunnskaper i norske skoler har tydeligvis funnet årsakene til at resultatene har gått nedover. Lærerne og lærebøkene har fått skylda. Men er dette hele sannheten? Jeg vet ikke svaret, men tenker at noen ganger så retter vi baker for smed fordi det synes så opplagt for oss at vi har forstått det hele. Det er kanskje grunn nok til å skrive ned og tenke litt mer over saken, som politimester Bastian sier i Kardemomme by.

Jeg har et litt annet utgangspunkt, er selv realist og i voksen alder har jeg fått stor sans for matematikk og statistikk som jeg nå er stor bruker av. For meg har vendepunktet alltid vært forståelsen av prinsippene som har vært viktig. For å klare å få det til så må jeg selv være motivert og klar til å ta imot kunnskap. Det var jeg ikke alltid på skolen og det var nødvendigvis ikke skolens skyld. Vi hadde nemlig ofte matematikk seint på dagen, når jeg var sulten og mitt blodsukker var i fritt fall. Min evne til konsentrasjon var borte og dermed også evnen til å forstå noe jeg ikke har forstått før. Jeg var rastløs og ville bare bli ferdig, komme meg hjem eller ut fra skolen. Forstå meg riktig. Jeg hørte til og med blant de skoleflinke og jeg spiste frokost og matpakken min hver dag. Men den holdt ikke hele dagen ut og det var for mye raske karbohydrater, så etter 2-3 timer kom reaksjonen. Jeg ble rastløs og noen ganger ganske enkelt sur. Min mor kjente symptomene og sa «er du sulten nå, du er så sur». Den gangen provoserte det meg, i dag vet jeg at det er sant for det skjer enda.

Nå har jeg en arbeidsplass som serverer riktig lunsj, hvor jeg kan laste opp meg lange karbohydrater som varer lengre. I dag har jeg nesten aldri en følelse av «føling» når jeg reiser hjem fra jobb. Det hadde jeg ofte når vi bare kunne kjøpe rundstykker. På skolen var det også slik.

I konsentrasjonsfag som matematikk og andre realfag kan man ikke lære noe som helst når man er sulten. Jeg kan ikke fri meg fra at Pisa undersøkelsen også viser at de landene som ligger foran oss, alle har skolemat (Korea, Finland), mens vi og Danmark ikke har det og går nedover på listen. Hvis taktikken er å bruke masse penger på å etterutdanne lærerne, lage nye lærebøker og samtidig ta bort skolefruktordningen så kan faktisk resultatet neste gang bli enda dårligere.

Jeg tror ikke man kan lære matematikk på tom mage og det er sikkert bra med etterutdanning for svake lærere. Men vi kan også stå foran en konfundert effekt, hvor korrelasjonen har en interaksjon med en skjult variabel. I så fall vil en innsats begrenset til etterutdanning av lærere kun gi en meget begrenset effekt. Da vil vi ved neste Pisa undersøkelse lære noe grunnleggende om matematikk og forstå at falske korrelasjoner også kan brukes til å lure oss selv med.