Danmark handler ofte mye raskere enn Norge når de innser at noe må gjøres. Det er kanskje derfor at skolemat er på vei inn i Danmark med en helt annen hastighet og med et helt annet trykk enn i Norge.

Danmark har mange av de samme ut fordringene. Mens vi egentlig har penger nok på nasjonalt nivå, så er mange norske kommuner i samme situasjon som Danmark generelt. Det er ikke penger nok i kassen til å ta på seg et ansvar for et varmt skolemåltid for alle, med felles retningslinjer. De har derfor gått for lokalt tilpassede løsninger som kan innbefatte muligheten for både varme og kalde måltider. De har startet opp en institusjon som heter Matkulturen som har en finger i koordinering av offentlige initiativ i denne og flere matrelaterte sektorer. Dessuten har det store OPUS prosjektet tatt fram retningslinjer for et konsept kalt Ny Nordisk Hverdagsmat som promoteres sterkt. Deltakerne i Ny Nordisk Mat som jeg har ansvar for arbeidsgruppen i, ønsker også at dette skal bli et konsept som de andre nordiske landene griper til, men per dato er det Danmark som har engasjementet på plass.
 

I Danmark har de valgt å sette matkultur i sentrum. Ernæringsråd og kostråd fra myndighetene er de samme i Danmark som i Norge, og de har de samme erfaringene med at effekten er for liten og de positive endringene ikke helt klarer å veie opp for de negative. Fokuset på matkultur derimot seiler i medvind, for det ligger nært til mye politisk engasjement knyttet til miljø, likestilling, bærekraft, bioøkonomi og lokalmatstutvikling og dermed kan de sosiale entreprenørene som drar dette lasset også dra med seg matkultur, matglede og helseriktig mat i samme sammenhengen. Årets Roskildefestival er en fantastisk manifestasjon på akkurat dette. Her er maten et av hovedfokusene og det serveres 2-3 millioner (!) måltider i løpet av festivalen som alle er knyttet til en bevist matprofil. Dette er kanskje den største effekten på matvaner på lenge, i en gruppe som ikke ser ut til å ha latt seg påvirke i betydelig grad av offisielle råd om ernæring og kosthold. Her gjør man i praksis det man vil at menneskene skal ta med seg læring om. Å gjøre i praksis, til og med gjennom deltakelse fra festivaldeltakerne er beviselig den beste måten å skape kognitiv bevisst endring i atferd som vil vare ved etter avsluttet festival.
 

En stor honnør til danske myndigheter som støtter opp om konkrete tiltak som skaper atferdsendring.