Fra solhilsen til trikonasana: Er yoga noe for barn med autisme?

Foto: YogaHutStudio (Flickr)
Foto: YogaHutStudio (Flickr)

‘Så lenge du har kontroll over din egen pust, kan du takle hvilken som helst situasjon,’ sier yoga-instruktøren, mens 25 entusiastiske yoga-amatører – meg selv inkludert – fyller lungene med litt ekstra luft. Og ekstra luft trenger vi, for snart fører instruktøren oss i enda en ny ‘asana’ som tøyer muskler og ledd forbi det som egentlig skal være mulig, i alle fall for min kropp. Jeg er ikke spesielt god til yoga. Vkrsasana, eller ‘treet’, skal være en yogastilling der man trener balanse og beinmuskulatur. Når jeg forsøker å innta denne stillingen, ser jeg i beste fall ut som en skjelvende osp. Men likevel, etter en yogatime føler jeg meg både fysisk og psykisk sterkere. Yoga gjør godt for kropp og sjel! Mon tro hva forskning sier om yoga for barn med autismespekterforstyrrelse?

Mye av forskningen rundt effekter av yoga er av varierende kvalitet. Den kjennetegnes ofte av små utvalg uten kontrollgruppe, og av observatører som ikke nødvendigvis er upartiske til studien. Og om deltakerne i en forskningsstudie opplever en forbedring i egen psykisk helse, så kan det godt hende at dette skyldes at de er så heldige å kunne delta på et yogakurs på et meditasjonssenter i Goa, langt unna hverdagens krav og mas. Det er ikke sikkert yogaen skal få æren. Likevel finnes det noen oversiktsstudier som antyder at yoga kan virke forebyggende mot blant annet psykiske lidelser, hjertesykdom og betennelsestilstander i kroppen. Kanskje ikke ulik annen fysisk aktivitet?

Noen studier har sett på effekten av yoga spesifikt for barn med autismespekterforstyrrelse. Også her former studienes design en utfordring når man vil dra slutninger om eventuelle årsakssammenhenger, så de fleste resultatene må tolkes med forsiktighet. Like fullt indikerer flere studier at f.eks. et kvarter med yoga, puste- og avspenningsøvelser i starten av skoledagen kan føre til et lavere stressnivå, lavere forekomst av utfordrende atferd, mindre hyperaktivitet, mindre angst, større evne til konsentrasjon, og bedre impulskontroll (dette er altså effekten på elevene med autismespekterforstyrrelse, hvordan det går med lærerne som starter dagen med litt yoga ser ikke ut til å være undersøkt).

Det kan hende at disse positive resultatene skyldes en forbedring i elevenes eksekutive funksjoner, dvs. nevropsykologiske kontrollfunksjoner som er nødvendige for fysisk, kognitiv og emosjonell selvregulering. En slik forbedring i eksekutive funksjoner kan man også finne som et resultat av fysisk aktivitet hos barn generelt, og det er dermed plausibelt å anta at de samme mekanismene slår inn når barn med autismespekterforstyrrelse trener yoga. Men det kan også hende at de positive resultatene er en konsekvens av bias i studien, som f.eks. en slags placebo-effekt eller Rosenthal-effekt fordi man intervenerer med en forventning om et resultat i en bestemt retning. Her kan jeg ikke la være å spørre: Er det så farlig om det ikke er yoga i seg selv som fører til roligere elever, men om det i stedet er lærerens forventning om roligere elever som fører til det ønskede resultatet? Fordelene med fysisk aktivitet har bred anerkjennelse, så det er vanskelig å se potensielle skadevirkninger av denne ikke helt evidens-baserte tilnærmingen …

Det finnes ingen antydning at yoga er en mer effektiv tilnærming for å takle de utfordringene som mange barn med autismespekterforstyrrelse opplever, som f.eks. stress og angst, enn annen fysisk aktivitet. Det kan være like hensiktsmessig å løpe eller ri på hest. Men yoga kan likevel ha noen fordeler: det trenges ingen utstyr, og denne formen for fysisk aktivitet er dermed billig og tilgjengelig for alle, i motsetning til f.eks. ridning. Det er enkelt å flytte et par benker og stoler til side i et klasserom, og engasjere elevene i en kort yoga-økt. Yoga er også en visuell treningsform, der man enten kan følge en instruksjonsvideo eller en instruktør. Barn med autismespekterforstyrrelse har som regel bedre visuelle ferdigheter enn verbale ferdigheter, og dermed vil det kunne være lettere for dem å se en instruks enn å høre en instruks, noe som er enklere med yoga enn f.eks. i lagidrett. Det kan også nevnes at man ikke trenger å være sprek eller i god form for å drive med yoga. Yoga passer for alle kropper og alle aldersgrupper. Barn med autismespekterforstyrrelse kan ofte ha litt klumsete grovmotorikk, men med et rolig tempo i yoga-øvelsene vil de likevel kunne klare å henge med. Og til slutt: flere og flere driver med yoga, og yogastudioer spretter opp som sopp rundt omkring i landet. Kanskje det ligger noe inkluderingspotensial her?

Det trenges grundigere studier som ser på mulige positive effekter av yoga før vi kan konkludere noe sikkert. Men på tross av litt skrantende evidens: Get ready for ohm!

Kilder:

Bremer, E., Crozier, M. & Lloyd, M. (2016). A systematic review of the behavioral outcomes following exercise interventions for children and youth with autism spectrum disorder. Autism, 20(8), 899-915.

Koenig, K.P., Buckley-Reen, A. & Garg, S. (2012). Efficacy of the Get Ready to Learn Yoga Program Among Children with Autism Spectrum Disorders: A Pretest-Posttest Control Group Design. American Journal of Occupational Therapy, 66(5), 538-546.

(Forsidefoto: Valentina Yoga / Unsplash)