Fredagstaco - en fest for sansene?
Fredag kveld og alle er samlet rundt middagsbordet. Tacosausen renner langs fingrene, ingen servietter i nærheten, så jeg slikker bort sausen – vil ikke ha oransje flekker på den hvite genseren min. «Ikke smatte!» ropes det hissig fra den andre siden av bordet. Gutten med autisme ser sint på meg. «Neida, jeg smatter da ikke» sier jeg litt brydd. Om jeg smattet, så hørte jeg det i alle fall ikke selv. Ingen andre ser ut til å ha reagert på det heller.
Men gutten med autisme, han har alle sansene på. Fanger opp alle disse små lydene som kan vekke irritasjon. Noen ganger velger han faktisk å gå med lyddempende øreklokker på, slik at han får stengt ut noe av støyet som skaper slikt kaos i hodet hans.
I dag, 2.april, er verdens autismedag, og dermed ønsker jeg å rette fokuset mot noe som er nokså typisk innenfor autismespekteret. Det handler om sensorisk hyper- eller hypoaktivitet. Ved sensorisk hyperaktivitet er sanseapparatet rett og slett overaktivert. Sanseinntrykkene blir ufiltrerte, og lyden av en dryppende kran eller en tikkende klokke blir like fremtredende som stemmen til samtalepartneren. Forgrunnen og bakgrunnen blandes, og alle sanseinntrykkene ser ut til å treffe hjernen med like stor styrke. Dette kan gjelde alle sansene: lys, lyd, lukt, smak og følelse. Bearbeiding av sanseinntrykkene blir da en umulig oppgave, og det er lett å skjønne at det fort kan bli slitsomt å ha det på denne måten. Mange personer med autisme prøver derfor hardt å unngå stimuli som de vet overbelaster deres nervesystem. De kan vise unngåelsesatferd (f.eks. unngå å spise middag sammen med andre), eller de kan prøve å styre andres atferd (f.eks. ved å rope at noen ikke skal smatte).
Sensorisk hypoaktivitet er det motsatte av sensorisk hyperaktivitet, og her kan det virke som om sanseapparatet er slått av. Mange med autisme har for eksempel vansker med å registrere at kroppen blir for varm eller for kald, eller de reagerer ikke på smerte. Ofte vil personer med autisme kunne oppleve både sensorisk hyperaktivitet og hypoaktivitet, og dagsformen vil kunne påvirke hvor sensitiv personen er. Mange vil også ha bestemte sanseinntrykk som de stort sett alltid reagerer på, som f.eks. lyden av støvsugeren, eller lyden av et toalett som blir skylt ned. Det er heller ikke uvanlig at personer med autisme har en spesiell interesse for noen sanseinntrykk, og de kan like å lukte på objekter, kjenne på forskjellige overflater, eller oppsøke visse visuelle stimuli.
Særlig sensorisk hyperaktivitet kan være en påkjenning for personer med autisme, spesielt hvis omgivelsene ikke er klar over denne utfordringen. Det kan derfor være fornuftig å kartlegge den sensoriske profilen til personer med autisme, f.eks. ved hjelp av Sensorisk Profil Sjekkliste (Bogdashina, 2008). Resultatene fra en slik kartlegging vil kunne bidra til mer tilrettelagte omgivelser, samtidig som man kan forberede personen med autisme på ubehagelige sensoriske inntrykk. Videre vil det også kunne være til hjelp dersom nærpersoner er bevisste på de sensoriske utfordringene, slik at de kan forebygge overstimulering, f.eks. ved å legge til rette for pauser i rolige omgivelser. Spesielt i barnehager og skoler kan dette være nyttig. Hvis du ser for deg 50 viltre elever i gangen på vei til friminutt, samtidig som du tenker «hyperaktivt sanseapparat», så tror jeg du skjønner bildet …
Følgende videosnutter kan gjøre det enda tydeligere: