(U)nyttige diagnoser

 Foto: Markus Rothwinkler (Flickr)
Foto: Markus Rothwinkler (Flickr)

I forrige uke fortalte NRK om en 53-årig mann som velger å holde ADHD-diagnosen skjult på arbeidsplassen, av frykt for kollegaers og arbeidsgiverens eventuelle fordommer.

Selv vet jeg om foreldre som velger å ikke la barna delta på helgeturer, fordi de ikke ønsker at medelever eller lærere skal finne ut om barnets medisinering mot hyperaktivitet.

Det kan være gode grunner til å holde diagnoser skjult. Som spesialpedagog har jeg mange ganger opplevd negative holdninger rundt diagnoser: «Motefenomen!», «Det er ‘in’ å ha en diagnose», «Psykologer som liker å sette merkelapper på folk», … Mye rart, mye skepsis.

Riktignok viser forskning at det er en økning i antall barn som får diagnoser som ADHD og autisme, men et motefenomen? Neppe. Forekomsten av tilstandene er sannsynligvis relativt stabil over tid, og det er nok heller økt kunnskap som har ført til en økning i antall diagnostiserte barn og voksne. I tillegg er det en lang og krevende prosess for alle involverte å få stilt en diagnose. Diagnoser kommer gjerne etter flere år med bekymringer, så dette er ikke noe man går lett over.

Men til alle skeptikere: Kan det hende at diagnoseskepsisen sier mer om egne fordommer og egen uvitenhet enn om selve diagnosen eller den som eier den? Handler skepsisen mer om hvordan vi forholder oss til alt som er annerledes, enn om det som er annerledes?

Stort sett sier diagnoser nemlig fint lite om hva man ikke kan lære eller ikke kan jobbe med. Det er det våre fordommer som gjør. Diagnoser derimot sier noe om hvordan man kan lære best mulig med de egne individuelle forutsetningene man har, og hvordan samfunnet kan legge til rette for optimal fungering på skolen, i arbeidslivet og i fritiden. Men det forutsetter at man setter seg inn i hva en diagnose betyr, og at man søker kunnskap om hvordan man kan forstå de forskjellige diagnosene.

Til slutt vil jeg dele en kort video med dere, om en ung mann som trosser fordommer og begrensninger rundt sine egne diagnoser. Jeg liker spesielt analogien om den litt baktunge humlen som blåser i aerodynamikkens lover. Fly like a bumblebee …