Vern om rettigheten til spesialundervisning!

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

I forrige uke sendte Kunnskapsdepartementet rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge på høring. Rapporten ble utarbeidet av en ekspertgruppe ledet av professor Thomas Nordahl, etter forespørsel fra Kunnskapsdepartementet. Ekspertgruppens mandat var å vurdere opplæringstilbudet for barn og unge med særskilte behov, og foreslå forbedringer som skal sikre et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet.

Ekspertgruppens rapport er omfattende og grundig, og den dokumenterer at dagens spesialpedagogiske system ikke fungerer slik det skal. Noen av de viktigste punktene som ekspertgruppen fremhever er følgende:

·        Det spesialpedagogiske systemet virker ekskluderende og innebærer ofte en segregering ut av skolens fellesskap.

·        Barn og unge med særskilte behov møter alt for ofte voksne uten formell (spesial)pedagogisk kompetanse.

·        Det er for lave forventninger til lærings- og utviklingspotensialet til barn og unge med særskilte behov.

·        Det ventes for lenge med å sette inn nødvendig spesialpedagogisk hjelp.

·        Mye av den spesialpedagogiske kompetansen blir brukt på utarbeiding av sakkyndige vurderinger, mens ufaglærte assistenter står for den praktiske utføringen.

Dette er dessverre verken overraskende eller nye funn, og det eksisterer et tydelig behov for omfattende omstrukturering av dagens spesialpedagogiske system.

Ekspertgruppens viktigste forslag for en slik omstrukturering er utformingen av et helhetlig system, der alle barn og unge – uavhengig av behov og forutsetninger – deltar i et inkluderende fellesskap sammen med jevnaldrende. Hovedprinsippene i et slikt system er at barn og unge mottar den hjelpen som de trenger der de er, at hjelpen kommer tidlig og innenfor fellesskapet, at hjelpen ytes av lærere med relevant og formell pedagogisk kompetanse, og at den pedagogiske veiledningstjenesten organiseres nærmest mulig barnehager og skoler. Oppbyggingen av systemet baserer seg på en tredeling av innsatstyper, der det gis differensiert hjelp til elevene avhengig av deres behov. I systemet vektlegges det at alle barn og unge skal møte en tilpasset pedagogisk praksis, og at alle elever «så langt det er mulig» skal ha tilhørighet i et fellesskap. Støtte og veiledning til lærerne er her avgjørende, og dette skal sikres gjennom et eget pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler, gjennom en kommunal og fylkeskommunal pedagogisk veiledningstjeneste, og gjennom et nasjonalt/regionalt spesialpedagogisk system. Med et slikt helhetlig system mener ekspertgruppen at den individuelle rettigheten til spesialundervisning (jf. Opplæringsloven § 5-1) ikke lenger vil være nødvendig, og de foreslår dermed at den fjernes.

Flere av disse forslagene virker fornuftige, og den inkluderende tilnærmingen som ligger til grunn for ekspertgruppens anbefalinger er et steg i riktig retning. Likevel er det viktig å stille seg kritisk overfor noen av forslagene, for mye står på spill her.

Det er positivt at ekspertgruppen ønsker å styrke kvaliteten på den tilpassede opplæringen ved å ha lærere med høy pedagogisk kompetanse tett på elevene. Det bør være like selvsagt at en elev mottar undervisning fra en ansatt med pedagogisk kompetanse, som at en pasient møter en lege med medisinsk kompetanse. Å lovfeste elevenes rettighet til pedagogisk/spesialpedagogisk kompetanse er både ønskelig og nødvendig for å forbedre kvaliteten på tilpasset opplæring og spesialundervisning. 

Ekspertgruppen er opptatt av at flest mulig elever skal få den hjelpen de trenger gjennom tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er en rettighet som er hjemlet i Opplæringslovens § 1-3, og det virker rimelig å anta at skoler som lykkes godt med tilpasset opplæring vil redusere elevenes behov for spesialundervisning. Imidlertid evner dagens skole i liten grad å tilby tilpasset opplæring til elever som egentlig ikke har særlig omfattende behov, og store ressurser brukes på elever som har vedtak på 1 -5 timer spesialundervisning i uken. Det er sannsynlig at disse elevene kunne fått den nødvendige hjelpen innenfor tilpasset opplæring. Når skolene likevel ikke klarer å tilpasse undervisningen til disse elevenes forutsetninger, antyder dette at skolene mangler spesialpedagogisk kompetanse på dette området. Det er dermed merkelig at ekspertgruppen ikke finner det nødvendig at en kommunal pedagogisk veiledningstjeneste skal bistå skoler med utformingen av tilpasset opplæring, men at dette skal overlates til skolene selv (jf. s.235 i rapporten). Dersom skolene ikke støttes mer i utformingen av tilpasset opplæring, risikeres det «return to default», der nye systemer raskt sklir tilbake til gamle etablerte praksiser.

Ekspertgruppen foreslår videre å fjerne den individuelle rettigheten til spesialundervisning. Det er riktignok meget uheldig at mange ressurser brukes til å utforme sakkyndige vurderinger som ikke følges opp. Likevel fremstår dette som et drastisk og lite formålstjenlig forslag, litt som å foreslå å fjerne fartsgrensen fordi alt for mange sjåfører ikke overholder den uansett. Uten en lovfestet rettighet til spesialundervisning blir det vanskelig å se for seg hvordan man vil sikre at elevene får det opplæringstilbudet de har behov for. Hvem skal avgjøre hvor mange ressurser som tildeles hver elev, og på hvilket grunnlag skal dette skje? Uten en lovfestet rettighet forsvinner også klagemuligheten dersom opplæringstilbudet ikke holder god nok kvalitet. Ekspertgruppen nevner i rapporten (s.242) at «barn og unge med behov for varige og omfattende tiltak skal sikres dette». Uten en individuell rettighet til spesialundervisning er det vanskelig å se hvordan dette skal gjøres. Ekspertgruppen viser her til likestillings- og diskrimineringsloven og helse- og omsorgsloven, som skal sikre et likeverdig tilbud for barn med funksjonsnedsettelser. Det er viktig at det som angår opplæring og spesialundervisning er forankret i Opplæringsloven, også og kanskje spesielt for elever med behov for varige og omfattende tiltak. Kan hende vi i framtiden opplever en inkluderende skole som klarer å sikre at alle elever får realisert sitt læringspotensial. Inntil da virker det prematurt å fjerne rettigheten til spesialundervisning.

Les hele rapporten fra ekspertgruppen her.