Norge er sammensatt av mange ulike typer natur og landskap. Bratte fjellsider som stuper ned i dype fjorder, skoger med varmekjære løvtrær og forblåste rabber. Forskningsgruppa mi regner på hvor forskjellig naturen og landskapene er, og hva som gjør dem så forskjellige. Går det virkelig an å regne på natur?

Hvem trives hvor?

I mars skrev jeg om blåveisen som trenger kalkrik jord. De fleste planter har noen slike miljø-krav. Noen vil ha det tørt, andre vått. Noen trenger varme, andre er tilpasset kalde områder. Hvis man kjenner plantene som vokser på et sted og hvilke krav de har, kan man si noe om miljøforholdene på stedet. Hvis man sammenlikner med et annet sted og plantene som vokser der, så vil man kunne si om de to stedene er litt like eller helt ulike.

Gradvise overganger

Stort sett endrer naturen seg sakte, men sikkert, fra et område til et annet. Et eksempel er at midt på ei myr kan det være veldig vått, men hvis du beveger deg fra midten av myra og ut mot kanten, så blir det gradvis tørrere. Dette kaller vi en gradient av fuktighet. Plantene endres langs gradienten fra de som liker å ha røttene i vann midt på myra, til kanten, der du finner planter som trives best på tørt land.

Vi kan regne på naturen

Vi kan bruke plantene som byttes ut langs en gradient til å regne ut hvor lik eller ulik naturen på forskjellige steder er. På ei myr er det lett å anta at det er fuktighet som gjør at plantene endres, men vi vet ikke alltid hva det er som gjør at vi får ulike arter på ulike steder. Heldigvis kan vi også regne ut hvilken variasjon plantene reagerer på, eller altså hva det er som gjør at områder er forskjellige.

NiN er basert på slike regnestykker

 Vi har veldig mye kunnskap om hvilke planter som vokser hvor i Norge, og all den kunnskapen er samlet i systemet jeg jobber med, altså Natur i Norge, eller bare NiN. Naturkunnskapen er i NiN brukt til å regne ut hvor stor forskjell det finnes i all norsk natur, for eksempel i norske skoger, og dermed hvor mange ulike naturtyper som finnes i skog. Naturkunnskapen er også brukt til å regne ut hvilke gradienter som påvirker mest, eller altså hva det er som gjør at det finnes forskjellige typer skog. Vi kan kjenne igjen hvilke type skog vi er i ved å se på plantene som vokser der.

Et «kart» over Norge

NiN har også en landskapsdel. Der er de samme matematiske metodene brukt til regne ut hvor store forskjeller vi har i norsk landskap, og hva det er som gjør at landskapet er så forskjellig. Utregningene viser at de viktigste gradientene for norsk landskap er variasjon fra kyst til innland, og deretter fra lavtliggende områder til høyfjell. Bildet under viser Norge. Hver prikk er hentet fra et landskap i Norge, og de prikkene som er nærme hverandre er ganske like. Som kart for å finne veien er kanskje bildet helt unyttig, men som kart for forvaltingen kan det fungere bra. Det viser jo hva som er sjeldent, og hvorfor det er det!

Dette er min hverdag akkurat nå

Doktorgradshverdagen er variert, og akkurat nå er jeg student i «Gradientanalyse». Det faget handler om hvordan planter fordeler seg i naturen, og hvordan vi kan regne på slike mønstre, altså akkurat det jeg har beskrevet her i innlegget. Metodene er ganske kompliserte, men det er spennende å endelig lære teorien bak systemet jeg jobber med. Det er motivasjon i seg selv, men det hjelper også at eksamen er rett rundt hjørnet… Jeg må tilbake til lesinga, håper du har tid til å nyte våren!