Doktorgraden er levert: Er jeg blitt en bedre naturforvalter?

Har det å skrive en doktoravhandling om naturkartlegging gjort meg til en bedre naturforvalter? Jeg håper det, men er ikke sikker!

Som student i naturforvaltning på Ås gledet jeg meg veldig til å begynne å jobbe. Naturforvaltere og arealplanleggere på alle nivåer i Norge er med på å bestemme hvordan vi bruker areal, og jeg ville bli en av dem. Jeg tenkte jobben deres var så viktig at det var selvsagt at de hadde all informasjonen som trengtes for bestandig å ta de riktige avgjørelsene. Jeg gledet meg til å oppnå den samme innsikten som de hadde.

 Jeg viste såklart at både jeg og andre studenter av og til tok snarveier for å komme i mål med alt som skulle gjøres til enhver tid på universitetet. Jeg har vært med på å levere semesteroppgave med to ulike referanselister bakerst, ganske enkelt fordi ingen av oss som skreiv oppgaven hadde tid og ork til å sette sammen de to listene. Akkurat referanselista er såklart en liten detalj i det store bildet, men det illustrerer at allerede som student var tiden knapp. Likevel tenkte jeg at slike ting aldri skjedde i forvaltningen. Deres beslutninger kunne jo få langt større følger enn semesteroppgaver har.

Her kartlegger jeg grunnlaget til masteroppgaven min, sommeren 2012. Nesten seks år senere har jeg skjønt en god del mer om hvordan forvaltningen fungerer, men har fortsatt lite praktisk erfaring fra forvaltning. Foto: Anders Bryn

Jeg er usikker på hvor denne oppfatningen om den perfekte verden kom fra. Når jeg begynte å jobbe tok det hvertfall ikke lang tid før jeg innså at jeg hadde tatt feil. I en god del tilfeller var arbeidet jeg hadde langt ned i oppgaver som student langt større enn det jeg hadde mulighet til å bruke på hver enkelt sak som skulle behandles på jobb. Dessuten fantes ingen hemmelige kart som ga den innsikten man trengte for å kunne gi gode svar på hvor det bør og ikke bør bygges hus, skoler og veier.

Mangelen på kart var grunnen til at jeg satte meg tilbake på skolebenken for snart fire år siden. Jeg ville lære mer om både naturkart og kartlegging. Samtidig ville jeg finne metoder for hvordan vi kunne kartlegge natur bedre og raskere enn det vi gjorde tidligere. Jeg har lært utrolig mye om kartlegging av natur i løpet av doktorgraden, og jeg har gjort forsøk med metoder for kartlegging som er mer effektive enn de vi bruker i dag. Men forsøk er langt fra virkeligheten, og de små kartene jeg har lagd har kun blitt brukt til forskning.

Målsetningen min var hele tiden at doktorgraden skulle lede til en jobb der avgjørelsene jeg tar har betydning for hvordan vi forvalter natur i Norge. Nå har jeg levert doktorgraden, og torsdag 1. mars starter jeg i ny jobb hos Miljødirektoratet. Overgangen fra den teoretiske hverdagen som stipendiat til praktisk naturforvaltning blir mest sannsynlig brå, og jeg veit lite om hva jeg skal jobbe med. Kanskje kan jeg bidra til opprettelsen av de kartene jeg trodde fantes som student? Uansett hva jeg skal jobbe med finner jeg nok ut om doktorgraden har gjort meg til en bedre forvalter.

 

Takk til alle som har lest, kommentert og vist begeistring for forskningen og tankene jeg har presentert her underveis i doktorgraden.

Jeg kommer til å savne utsikten fra Botanisk Museum, men det blir deilig å kunne være ute med god samvittighet framover, nå når doktorgraden er levert. Foto: HAU

 

Powered by Labrador CMS