Det skjedde i de dager at det utgikk bud fra Artsdatabanken om at all natur i Norge skulle systematiseres og ordnes. Denne systematiseringen, langt fra den første, men kanskje den mest omstendelige, ble gjort av en vismann på Naturhistorisk Museum i Oslo. Vismannen dro hele landet gjennom og samlet og beregnet, og når Natur i Norge (NiN) ble lansert, var det i hvert fall det systemet som det var skrevet flest antall sider om.

NiN ble ikke født i et herberge, men derimot tatt godt imot av Artsdatabanken, Stortinget og Miljødirektoratet. Nå skulle hele Norge kartlegges! De lovpriste NiN og bevilget flerfoldige millioner til kartlegging.

Men det var kartleggere som skulle gjøre den praktiske jobben, og de ble meget forferdet. Det var jo vanskelig å skjønne hvordan systemet skulle brukes. Vismannen sa til dem; «frykt ikke! Jeg skal vise dere.» Og han tok dem med ut i felt, og pekte og forklarte. Det hjalp litt, men det hjalp bare de kartleggerne som var med ut i felt.

Dessverre har ikke Vismannen med ett blitt omgitt av en hærskare hjelpere, men noen hjelpere har han fått. En andre vismann har kunngjort en veileder for kartlegging. Kartleggerne som leste den, undret seg over innholdet, for de visste ikke hvordan typene de skulle kartlegge så ut. Da kunngjorde en tredje vismann beskrivelser av kartleggingsenhetene. Det hjalp også, men for å få gode naturtypekart må man bruke beskrivelsessystemet. Beskrivelsessystemet er fortsatt verken beskrevet, eller tilrettelagt for praktisk kartlegging.

NiN har potensiale til å bli noe stort, men det gjenstår fortsatt en del arbeid før vi synger «Ære være NiN i det høyeste, for NiN skal redde naturen i Norge».