Feltarbeidet til doktorgraden min er unnagjort, så jeg tilbringer sommeren på kontoret. Heldigvis har samboeren og jeg akkurat kjøpt oss rekkehus, så nå kan jeg kartlegge i egen hage og vi kan bestemme selv hvilke naturtyper vi vil ha!

Helt fritt kan vi riktignok ikke velge, vi må jo ta utgangspunkt i den hagen vi har. Dagens kartlegging viste at hagen vår i hovedsak består av fire ting; platting, plen, bart fjell og blomsterbed. Jeg kartla med NiN-systemet, der all natur har bestemte navn og koder. Med dette systemet blir platting “T35 – Løs sterkt endret fastmark”, plen “T43 – Plener, parker og liknende”, bart fjell “T1 – Nakent berg” og blomsterbed blir “T42 – Blomsterbed og liknende”.

Hoveddelen av hagen er dermed det som i NiN-systemet omtales som “Sterkt endret mark”, altså områder som er så sterkt endret av mennesker at de ikke har noen naturlig økologi. Plen er en slik type sterkt endret natur, og som de fleste med hage vet, krever plenen regelmessig vedlikehold for å opprettholdes. Dette vedlikeholdet kan bestå i alt fra å så plenfrø, til vanning, gjødsling, og kanskje aller viktigst, klipping. Totalt sett skal dette gi et lavt, jevnt, grønt teppe, og ut fra mengden plen i norske hager håper jeg virkelig at noen synes plen er den aller fineste naturen.

Når jeg får velge selv er det ikke plen jeg velger, jeg vil ha blomstereng! Jeg vil ha prestekrager, rødkløver, blåklokker og ryllik, en fryd for øyet, men samtidig også mat til bier og humler. I tillegg er blomstereng en av de naturtypene i Norge som det blir stadig mindre av. Blomsterenga er nemlig avhengig av akkurat passe mye påvirkning fra mennesker. Før traktor og kunstgjødsel ble vanlig fantes store områder der gresset ble høstet og brukt som dyrefôr om vinteren. Denne behandlingen gjorde at planter som blomstret og satte frø før høsting hadde en fordel, samtidig som det hvert år ble tatt bort litt næring fra jorda. En del blomster er helt avhengige av denne typen åpen, ganske næringsfattig natur for å overleve i konkurranse med andre planter.

Dagens moderne jordbruk produserer ikke blomsterenger, bøndene har tatt i bruk metoder som gir mer mat per innsats. Det ville nok jeg også gjort hvis jeg var bonde, men som hageeier og botaniker kan jeg prioritere mangfold over avling. Det er flere som prioriterer som meg, både i Slottsparken og i Botanisk Hage har gartnerne laget blomsterenger. Statens Vegvesen jobber også med å lage et sammenhengende nettverk av blomstereng langs alle veier i hele landet.

For å lage om plen til blomstereng kreves riktig nok ganske stor innsats. Plenen som er der, og aller helst en del av jorda den står på, bør tas bort for å få fjernet den ekstra næringen som plenen har blitt tilført tidligere. Deretter kan man selv samle frø fra blomster i nærområdet for å få de artene som hører hjemme i en blomstereng i akkurat denne delen av landet. Jeg må prioritere doktorgraden foran blomstereng i hagen, men heldigvis er deler av hagen vår allerede så tørr at jeg har prestekrager og markjordbær allerede.  Med lav innsats på plenklipping – kanskje bare en gang i året, håper jeg det blir mer blomster på sikt.

Med NiN-systemet vil jeg uansett ikke kunne lage en “ekte” semi-naturlig eng i min levealder.  Ekte enger finnes i NiN-systemet i hovedtypen “T32 – Semi-naturlig eng”. Med dagens store maskiner er det fort gjort å gjøre om naturlig og semi-naturlig natur til sterkt endret mark, men å lage naturlig natur er nesten umulig. Selv å lage gode etterligninger krever mye kunnskap, ressurser og lang tid. I hagen min er derimot skaden allerede gjort, så der vil selv en dårlig blomstereng av typen “T40 – Sterkt endret fastmark, ligner semi-naturlig eng” gjøre langt mer nytte for blomstene, humlene og meg enn dagens plen!