Se for deg at du har vondt i halsen, feber og det er vondt å svelge. Du går til legen som finner store, røde mandler når hun ser inn i munnen og bak i halsen. Legen setter diagnosen halsbetennelse, du får medisin og blir bra igjen. Da er det enkelt å være lege. Men som oftest er symptomene uklare, og de kan bety flere ting. Feber, vondt i hodet, vondt i magen. For å finne ut hva som er i veien må legen se hele pasienten, vite hva som foregår både psykisk og fysisk, vite hva pasienten tar av medisiner og kjenne til sykehistorien. Noen ganger må det undersøkes lenge og grundig, og noen ganger finner ikke legen noen forklaring likevel.

Det er helt tilsvarende med natur. Hvis du er i hagen din, på kort, grønt gress, og du vet at gresset klippes ofte og at det har vært slik lenge, så kan du si med sikkerhet at du står på naturtypen “T43 Plener og parker”. Da er det enkelt å være kartlegger. Som oftest er dessverre bildet et helt annet. Kartleggeren får et øyeblikksbilde ab naturen som skal kartlegges, og kan kun belage seg på det som synes for øyeblikket. Kortklipt grønt gress fremstår da som plen, men i sjeldne tilfeller, vil plenen egentlig være gammel eng som, hvis man sluttet å klippe og slo gresset kun en gang i året, ville bugne av prestekrage og blåklokker. I slike tilfeller ville naturtypen “T32 Semi-naturlig eng” vært riktig diagnose.

Når natur kartlegges er det mange ulike ting man bør se etter og ha oversikt over, kall dem gjerne symptomer. For stille riktig diagnose, eller å få riktig naturtype, må vi vite hva slags klima det er i området vi kartlegger, hvor i landskapet vi befinner oss, hvordan naturen har blitt påvirket av mennesker i tidligere tid og hvordan det brukes i dag. Når en pasient kommer til legen med feber, vil legen oftest spørre pasienten om tidligere sykdommer, undersøke om pasienten har andre symptomer, ta blodprøver og kanskje bestille røntgen undersøkelser. Dersom en kartlegger skal kartlegge et område med trær, må kartleggeren tolke dette “symptomet” basert på kunnskap og tegn i landskapet. Trær kan bety skog, men det kan også være områder som er i ferd med å gro igjen. Gamle flyfoto kan være til stor hjelp for å finne ut om det har vært trær i området lenge, eller om det tidligere var åpent. Størrelsen og alderen på trærne er også et viktig symptom, områder i gjengroing har ofte trær som er like store. I tillegg er artene på bakken i skog ofte forskjellige fra artene i gjengroingsområder.

De fleste arter kan likevel også bety flere ting, så det er viktig fortsatt å tenke på helheten. Hvitkløver, tiriltunge og gresset rødsvingel er alle typiske arter i eng, men er å finne i helt ulike hovedtyper som “T12 Strandeng”, “T16 Rasmarkseng”, “T32 Semi-naturlig eng” og i T41 Eng-aktig oppdyrket mark”.  For å finne ut hvilke type natur du er i må du vurdere hva som er årsaken til at du står på eng. Er det nært havet? Er det rasutsatt? Kan det være et gammelt jorde som i senere tid kun har blitt slått? Et annet eksempel er bringebær, som ofte viser at et område er forstyrret, men du finner den like gjerne på hogstflater som i veikanter.

Leger har seks år med hard studering på universitetet og noen år med turnus bak seg før de får praktisere. Naturkartleggere har i beste tilfelle kanskje noen ukers kurs. Er det rart det blir feildiagnostisering?

Referanse for arter i ulike naturtyper: Bratli, H., Halvorsen, R., Bryn, A., Arnesen, G., Bendiksen, E., Jordal, J.B., Svalheim, E.J., Vandvik, V., Velle, L.G., Øien, D.-I & Aarrestad, P.A. 2017. Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000. – Natur i Norge, Artikkel 8 (versjon 2.1.2): 1–@ (Artsdatabanken, Trondheim; http://www.artsdatabanken.no.)

Takk til lege Mildrid A. Ullerud for innsikt i legers hverdag og gode eksempler på symptomer og diagnoser.