I 2017 skal det brukes nesten 95 millioner kroner på å lage økologiske grunnkart for Norge. Økologiske grunnkart skal gjøre det lettere å ta avgjørelser om naturen i Norge – men blir kartene bra nok?

De fleste tar for gitt at forvaltningen vet nok om naturen til å ta vare på den på en god måte. Det er dessverre ikke tilfellet. Miljødirektoratet fikk i 2007 en utredning som anslo at vi mangler informasjon for 75 % av den viktigste naturen i Norge. Kartlegging har pågått etter det – med det går sakte framover, og behovene for kartlegging endrer seg. Trolig mangler vi fortsatt omtrent like mye informasjon som i 2007.

Det er viktig at naturen i Norge kartlegges, men det er også viktig at kartene gir den informasjonen som forvaltningen trenger. Det økologiske grunnkartet skal lages blant annet ved hjelp av systemet Natur i Norge (NiN). NiN er ett nytt system, og hensikten med systemet NiN var at det skulle kunne beskrive all norsk natur på en objektiv måte. Systemet er dessverre så stort at det er vanskelig å få oversikt over det. De som bestiller kartlegging må velge hva slags informasjon vi trenger kartlagt, og hvor detaljert vi trenger den informasjonen.

I tillegg til at bestillingen må være god, må kartene lages med høy kvalitet. Forskning på NiN og andre kartleggingssystemer viser at dersom to personer kartlegger det samme området blir bare 30-50 % av det de kartlegger likt. Hvem som lager kartet har dermed stor betydning. I 2016 var nesten 90 personer med på å kartlegge med NiN for Miljødirektoratet, noe som betyr at det blir stort potensiale for ulikheter og også feil. Forskning fra England viser at feil i naturkart kan ha negative konsekvenser, for eksempel ved at vi må bruke ressurser på ny kartlegging, eller ved tap av biomangfold. Heldigvis er det også vist at solid opplæring og kalibrering av kartleggerne gjør at kartene blir mer like.

I 2017 skal det kartlegges mer enn i 2016, samtidig som også flere aktører skal ta i bruk NiN til kartlegging, noe som betyr at enda flere personer kommer til å gjøre NiN-kartlegging i år. For å få høy kvalitet i kartene må en del av de 95 millionene brukes på opplæring og kalibrering mellom kartleggerne. NiN-systemet må også beskrives bedre og på måter som gjør det lettere tilgjengelig. I tillegg må det lages et opplegg for kvalitetssikring av kartene, og system for formidling av kartleggingsresultatene til de som skal bruke dem til å forvalte naturen i Norge.

Vi må vite hva slags natur vi har for å bruke ressursene i naturen på best mulig måte. 95 millioner kroner er mye penger, og kan gi mye kart. Jeg håper de som har gitt og fått pengene måler resultater både etter hvor mye som kartlegges, og på hva slags informasjon vi får fra kartene som lages. 

Kilder:

Cherrill, A. (2013). Repeatability of Vegetation Mapping using phase 1 and NVC approaches: Implications for Professional Practice and Surveyors' Training Requirements. Bulletin of the Chartered Institute of Ecology and Environmental Management - In Practice, 81, 41-45.

Cherrill, A. (2016). Inter-observer variation in habitat survey data: investigating the consequences for professional practice. Journal of Environmental Planning and Management, 1-20.