Jule-naturtyper

Jula er rett rundt hjørnet, og det letes konstant etter den sagnomsuste julestemningen. I dag har jeg forsket på hvilke naturtyper du bør oppsøke for å finne den. Ettersom publiseringsprosessen for artikler er lang, publiserer jeg den her for å få formidlet budskapet før jul.

Innledning – tema og hvorfor det har relevans for verden

Julestemning er en subjektiv følelse av at det nærmer seg, eller er, jul. Dersom du mener jul er noe positivt (og det gjør forhåpentligvis storparten av befolkningen), vil julestemning som oftest gi en følelse av velvære. Julestemning er derfor gjerne en følelse man ønsker å få når det nærmer seg jul. Å kunne bidra til at flere finner denne stemningen vil trolig være lønnsomt, da det ansees som en fordel at befolkningen føler velvære.

Hypotese – hvor tror jeg at julestemningen er å finne?

Min teori er at julestemning er lettest å finne i naturtypen «Sterkt modifiserte eller syntetiske, overveiende uorganiske faste substrater». Alle bygninger er av denne naturtypen. Jeg tror det er lettest å finne julestemning innendørs, ettersom det er der tettheten av julestjerner (både av elektrisk og botanisk sort) er høyest.

Metode og resultater

For å teste teorien har jeg gjennomført et bilde-søk i Google. De 20 første treffene for «julestemning» er analysert for ting som kan gi julestemning. Til tross for at julestemning er en subjektiv følelse, viser resultatene av studiet at det er noen ting som helt klart gir mer julestemning enn andre. Tingene som slår sterkest ut er snø, grantrær og lys (figur 1).

Figur 1. Grafisk oversikt over hvilke ting som gir mest julestemning basert på bildesøk i Google.
Figur 1. Grafisk oversikt over hvilke ting som gir mest julestemning basert på bildesøk i Google.

Diskusjon – stemte min hypotese?

Resultatene viser at snø gir størst sjanse for å få julestemning, og dermed holder ikke min teori mål. Jeg anser også sannsynligheten for å få julestemning som høyest i en naturtype som kombinerer de tre tingene som gir mest julestemning, altså snø, gran og lys.

Sannsynligheten for å finne snø er størst i naturtypen «snø- og isdekt fastmark», men på isbre er det få grantrær, så for å finne gran må vi inn i naturtypen «Skogsmark». Skogsmark dekker over en tredjedel av Norge, men gran er mest utbredt på Østlandet og nordover til Saltfjellet. Mesteparten av granskogen er riktignok ganske mørk, så her er det lite potensiale. En litt tørr, lysåpen «Lyngskog» kunne vært et alternativ for å finne den ultimate julestemningskombinasjonen.

Snø, gran og lys. Er dette den ultimate jule-naturtypen, den med størst sannsynlighet for å gi julestemning? Foto: HAU
Snø, gran og lys. Er dette den ultimate jule-naturtypen, den med størst sannsynlighet for å gi julestemning? Foto: HAU

Heller ikke dette blir riktig, for lysene som det var mest av i undersøkelsen var juletrelys. Det er det nesten garantert ingen av i skogen.  Vi må derfor til en naturtype med større grad av menneskelig påvirkning, helst til et sted som har kombinasjonen mye nedbør og lav temperatur, for der er sannsynligheten for snø størst. Mer spesifikt; vi må til et sted med et juletre med belysning og snø. Denne kombinasjonstypen forekommer kun i korte perioder, og finnes ikke om sommeren når det kartlegges. Naturtypekart kan derfor foreløpig ikke gi svar på hvor sannsynligheten er størst for å finne julestemning.

Konklusjon

Det viser seg at det er en kombinasjon av flere ulike ting som gir julestemning, og kombinasjonen som gir mest julestemning er ikke kartlagt. Ettersom kartleggerne har juleferie oppfordrer jeg til kartleggingsdugnad for å få bedre kart til neste år. Oppsøk julestemning, og kartlegg naturtypen. Jeg venter i spenning på resultatene.

God jul – uansett hvilken naturtype som gir deg julestemning!