Kultur er et vidt begrep, det er mange meninger om god kultur, dårlig kultur og kulturelite. Kvikklunsj og søndagstur er norsk kultur, kanskje er også fredagstaco det nå. Som nasjoner, har også ulike fagfelt sin kultur. Kulturen kan innebære både hva man forsker på og hvordan man forsker. Kulturen utvikles og endres sakte, og gir derfor en viss grad av forutsigbarhet og likhet for dem som kjenner kulturen.

Kartlegging er å systematisk vurdere noe, og brukes både om å vurdere ferdigheter og om faktiske arealer. Når noe er kartlagt, og særlig når det er fremstilt som nettopp kart, har vi lett for underbevist å akseptere kartet som objektiv sannhet. Det er lett å glemme at kartet er en modell, en forenkling av virkeligheten. Modellen må lages på lik måte dersom ulike kart skal gi samme informasjon.

Naturtypekart skal gi oversikt over hva slags natur vi har, og hvor den er, slik at samfunnet kan forvalte naturen på en god måte. Naturen er uendelig variert, så den første forenklingen som kreves for å lage naturtypekart er at naturen deles inn i typer. Dette er gjennom tidene og i ulike kulturer gjort på forskjellige måter. Natur i Norge (NiN), lansert for første gang i 2009, er et slikt system for typeinndeling av natur. Det er nå bestemt at NiN skal være hovedsystemet for kartlegging av natur i Norge.

Å ha et felles system for naturtypeinndeling er en god start, men det betyr ikke at vi får like kart. Som et eksempel: tenk på taco. Om du er hos Hansen eller Jensen, vil du finne tacokjøtt, ost, rømme og grønnsaker i små skaler, mens potet og flatbrød er helt uaktuelt. Men så starter ulikhetene, noen bruker tacoshell, andre lefser. Noen tar mye grønnsaker, andre bare kjøtt og ost. De samme ingrediensene gir en helt ulik middag, selv ved det samme bordet.

Et typesystem for natur, slik som NiN, blir som å ha tilgang til de samme ingrediensene på butikken. Det kan gi helt ulik taco – alt fra kjøtt til ris og bønner. Et typesystem for natur vil ikke automatisk gi like kart. En veileder for kartlegging blir som å ha en handleliste. Den sørger for at man tar med de samme ingrediensene hjem fra butikken, eller for NiN at man kartlegger de samme tingene. Men selv ikke med handleliste får man lik taco. Noen kutter grønnsakene i store biter, andre i små, og rekkefølgen av ingredienser kan bety mye. Slik er det med kartlegging og. Noen kartleggere tegner store figurer, andre små. Noen finner typen først, andre grensene. Dersom tacoen, eller kartene skal bli like, må man lage dem sammen helt til man har en felles kultur for hvordan resultatet skal være.

Så til slutt den fundamentale ulikheten mellom taco og naturtypekart. Det spiller ingen rolle om vi spiser ulik taco. Naturtypekart kan derimot være kunnskapsgrunnlaget som avgjør hvilke områder som vernes, hvor veien legges og hva grunneiere får lov til å gjøre på egen eiendom. Naturtypekartet bør være likt uansett hvem som har kartlagt, og derfor trenger vi felles kultur for kartlegging. Forrige uke gjennomførte vi for første gang kartleggingsdelen av NiN-faget (BIO4120) på Universitetet i Oslo. Det er en god start på kultur-bygging i NiN, men det trengs mange flere dager og kvelder der kartleggere fra ulike firmaer jobber sammen, sammenlikner og blir enige om gode løsninger. Når de blir sultne kan de gjerne spise helt ulik taco.

(Forsidefoto: Privat)