Orienteringsløpere løper med kart, men det er ikke orientering jeg holder på med nå. Etter tre og et halvt år med forskning på kart er jeg i gang med innspurten på doktorgraden.

Fire år hørtes uendelig lenge ut når jeg startet, men plutselig har jeg bare et halvt år igjen. Heldigvis har jeg jobbet i årene som har gått. Jeg har kartlagt i felt og på datamaskin, jeg har analysert og skrevet om funnene. Jeg har fire ulike studier, to om ulike metoder for kartlegging av natur og to om kvalitet i kartene som er laget. Disse fire studiene skal presenteres i hver sin en vitenskapelige artikkel. Nå må jeg gjøre disse artiklene helt ferdige. Samtidig må jeg skrive en kappe, en slags introduksjon, som sier noe om hva jeg har funnet ut gjennom min forskning. Hovedoppgaven nå er derfor egentlig å samle tråder. Jeg er litt spent, hvilke aha-opplevelser får jeg når jeg ser studiene mine i sammenheng?

Jeg håper å kunne si noe om hvor stor sannsynlighet det er for usikkerhet i kart over natur. Dette henger tett sammen med hva slags natur som er vanskelig å kartlegge. Metoden kartene er laget med er viktig, og mest sannsynlig er det ulik usikkerhet i kart laget med ulike metoder. Hva som er vanskelig å kartlegge kommer også an på hva slags metode som er brukt for å lage kartene. Denne informasjonen er nyttig for de som bestiller kart over natur, og for de som bruker kartene i forvaltning. Forhåpentligvis kommer også mine funn til å brukes i opplæringen av de som lager kartene. Hvis de blir bedre på det som er vanskeligst, blir det på sikt mindre usikkerhet i kartene de lager.

Heldigvis trenger jeg ikke gjøre alt arbeidet framover alene. Jeg har to veiledere som har lang erfaring med både forskning og doktorgrader, og flere medforfattere som jeg skriver sammen med. Å diskutere hva resultatene våre betyr og samarbeide om å presentere det på en måte som er forståelig for andre enn oss er utrolig nyttig!

Før mars skal kappen og alle fire studiene samles i et felles dokument, selve avhandlingen. Når avhandlingen er levert skal den vurderes av en komite. Komiteen består av tre forskere som jobber med de samme temaene som jeg gjør, to fra andre universiteter og en fra universitetet i Oslo. De skal vurdere om studiene mine holder internasjonal vitenskapelig standard, og om mine studier har bidratt til ny kunnskap og innsikt innen kartlegging av natur. Hvis de syns kvaliteten på det jeg har levert er høy nok får jeg gå opp til muntlig forsvar av doktorgraden.

Nå framover er det i hodet og på datamaskinen det meste skal skje. Likevel, det blir et hardkjør fram til innlevering. Jeg har holdt jevn fart hittil. Nå er det på tide å sette inn langspurten. Kanskje kan jeg ta Klæbo-klyvet i ‘motbakkene’. Komme opp på toppen så fort som mulig, men likevel være raskest mulig også i svingene på vei ned igjen. Heldigvis er det bare meg selv jeg konkurrerer mot, men å komme i mål med en doktorgrad kan være tøft nok i seg selv. Innsatsen framover avgjør om det blir en kamp mot klokka eller flagg og vinking inne på oppløpet.