Mosemoro

Mose synes for folk flest å være noe ubestemmelig grønt, og derfor av begrenset interesse. Jeg er helt uenig. Mosene finnes i de utroligste vekstformer og er ofte veldig pene, men best av alt i mine øyne er at de kan brukes i naturtypekartlegging.

De fleste moser har stengel og blad, og likner på små planter. Likevel, de har en helt annen formeringsmetode og livssyklus enn planter. Moser har heller ikke transportsystem for vann og næring, men tar i stedet opp dette direkte gjennom tynne blad. Mosene har ikke røtter, men mange moser har festetråder (rhizoider) som fester dem til underlaget. Tynne blad gjør også at mosene lett tørker ut. Mosene er likevel hardføre. De dør ikke når de tørker ut, de går bare i dvale. Når lufta igjen blir fuktig, våkner den til liv!

Når man først vet litt om moser, ser man ulike moser overalt! Noen er store og flotte, som fagermosene. For de mindre mosene, som frynsemosene, er mange karakterer ikke synlige med det blotte øyet. Likevel har de fleste veldig forskjellige blad, og cellestruktur, så det er vel verdt jobben med å ta fram lupe eller mikroskop. Moser er også like pene både sommer og vinter, så hvis det er for lite snø til å gå på ski, er mose-tur et mulig alternativ!

Glefsemose sett i mikroskop Foto:Heidrun A. Ullerud

Selv om de fleste mosene er små, finnes det mange forskjellige arter. Norge er et bra land for mose, omtrent 1100 forskjellige mose-arter er funnet i Norge. Det utgjør omtrent 6 % av verdens mosearter, mens til sammenlikning finnes under 1 % av verdens plantearter i Norge. Mest sannsynlig finnes det fortsatt mosearter i Norge som ikke er oppdaget, så hvis du vil oppdage en ny art, kan mose være en bra artsgruppe å satse på.

Krusfagermose - en indikator for kildepåvirket skog Foto: Heidrun A. Ullerud

 

Enda det er så mye artig med moser i seg selv, kommer min moseinteresse kommer fra naturtypekartlegging. For noen naturtyper er moser de beste, og noen ganger også de eneste, indikatorartene. Moser kan være gode kalkindikatorer, og si noe om hvor tørr en skog blir. Kildemose er ofte et sikkert tegn for kilder, mens krusfagermose indikerer kildepåvirkning i skog. På Island er det så mye gråmose at det gråmosehei kartlegges som en egen type.

Til slutt en liten advarsel: lav og mose nevnes ofte sammen, men er helt ulike grupper. Lav er et samarbeid mellom alger og sopp, mens mosene er langt nærmere beslektet planter.. Hvis du vil irritere en bryolog (en som forsker på mose), så kall gjerne lav for mose, men det gjøres på eget ansvar!

Gråmosehei på Island Foto: Anders Bryn

Powered by Labrador CMS