Natur i Norge (NiN) er et stort og komplekst system. Jeg tar doktorgrad i NiN, har 3 feltsesonger bak meg, og har likevel ikke full oversikt. Hva skjer da når man sender ut 16-åringer for å kartlegge naturtyper med NiN-systemet?  I mai har jeg vært med på naturtypekartlegging med elever fra videregående.

Hersleb videregående skole er nærmeste nabo og samarbeidspartner med Naturhistorisk Museum. Som del av dette samarbeidet var jeg allerede i fjor høst på Hersleb og fortalte om hva jeg forsker på i naturfagstimen til den ene førsteklassa på skolen. Vi er med i Lektor2-ordningen, noe som gir midler til frikjøp av timer for lærerne som deltar. Samarbeidslæreren min, Johanne, og jeg, ville gjerne gi elevene mer innsikt i hva jeg holder på med. Vi fikk med geografilæreren, Tore, noe som ga oss både ekstra arbeidstimer og lærerkrefter.

Forskning viser at elever lærer best når oppgavene føles nyttige. Kunne elevene lære kartlegging og samtidig gjøre en jobb for museet? Jeg må innrømme jeg var skeptisk, men det skal jo skje mye på museet de nærmeste åra. Blant annet skal det bygges et klimasenter som skal plasseres i Botanisk Hage. Hvor i hagen senteret skal bygges er fortsatt ikke bestemt. Plutselig hadde vi oppdraget til elevene klart: «Kan dere kartlegge naturtyper i Botanisk Hage, og bruke resultatene til å foreslå hvor klimasenteret skal bygges?». Elevene tok oppdraget, og etter en intensiv økt med opplæring i både naturtyper og kartlegging var de klare for en hel dag med feltarbeid.

Dagen kom med strålende sol, flaks vil jeg si, tatt i betraktning antrekkene elevene stilte i. Jeg har hverken sett kortere skjørt eller høyere hæler på kartleggere i felt, men jobbe gjorde de. Botanisk Hage dekker 0,15 km2 og det er nesten ett dagsverk for en erfaren kartlegger. Elevene kartla for første gang, men når skoledagen var slutt leverte alle 8 gruppene hvert sitt naturtypekart for Botanisk Hage.

I forrige uke presenterte elevene sine forslag til plassering av klimasenter for blant annet Anders Bryn, som sitter i styringsgruppa for klimasenteret. Mange gode løsninger ble presentert og argumentert for på veldig overbevisende måte. Naturtyper, tilgjengelighet, synlighet og billettsalg, samt et utall andre aspekter ble dratt fram og vurdert. Kanskje velger styringsgruppa en av Hersleb-løsningene for plassering?

I tillegg til å ha gjort en jobb for museet har elevene også gjort en jobb for meg. Jeg skal nemlig holde omvisning om naturtyper i Botanisk Hage søndag den 5. juni, og kommer til å bruke kartene elevene lagde til å bygge omvisningen på. Omvisningen er åpen for alle, så kom gjerne dit om du vil vite mer!