NiN dekker alt

Naturen i Norge er utrolig variert, fra flate sandstrender på Jæren til høye, ville fjell i Lofoten. Norsk territorium rommer enda mer, med dypt hav, og Svalbards tundra. All den variasjonen kan beskrives med ett system, nemlig «Natur i Norge». Hvordan er det mulig?

Det første du må vite om «Natur i Norge» eller NiN, er at det deler variasjon i naturen i tre nivåer. Tenk et øyeblikk at du flyr over Norge. Hvis det er en skyfri dag, ser du kanskje konturene av fjell og daler, kanskje et jordbrukslandskap eller en by. Da ser du variasjon på Landskapsnivået i NiN. Når flyet starter nedstigningen, ser du kanskje at det er forskjeller i hvordan jordene brukes, eller at skogen ser annerledes ut oppå en topp enn langs ei elv. Da ser du variasjon på Natursystemnivået. Når du kommer ut av flyet kan du, hvis du ser etter, se mange ulike miljøer som ulike organismer lever i eller på, det kan være en sprekk i asfalten, en stripe grus, eller litt jord. Da ser du variasjon på Livsmediumsnivået.

Ås- og fjelltopplandskap på Finse ved solnedgang. Foto: HAU
Ås- og fjelltopplandskap på Finse ved solnedgang. Foto: HAU

Alle tre nivåene skal romme all natur-variasjon i hele Norge, så denne inndelinga gjør ikke at det blir mindre variasjon å håndtere. Nivåene gjør det likevel enklere å beskrive natur, fordi det strukturerer hva slags skala vi skal se på naturen i. For å få fram variasjon på de ulike nivåene, må Landskapsnivået sees fra langt unna, eller i grov målestokk, mens Livsmediumsnivået må observeres nært, eller i veldig fin målestokk.

Hvert av de tre nivåene deles videre inn i typer. Hver type er avgrenset mot andre typer, beskrevet og gitt et navn. Gitt at jeg snakker med noen som har kjennskap til NiN, kan jeg bruke navnet på en type til å forklare hva slags natur jeg tenker på, og slik kan NiN brukes til å beskrive natur. «Ås- og fjelltopplandsskap» og «Slettelandskap» er eksempler på landskapstyper, mens «levende planter på land» og «dyremøkk» er eksempler på livsmediumstyper.

Gulmøkkmose har helt spesielle krav til livsmedium; den vokser bare i dyremøkk. Foto: HAU
Gulmøkkmose har helt spesielle krav til livsmedium; den vokser bare i dyremøkk. Foto: HAU

Nivået mellom disse to, Natursystemnivået, er ekstra viktig for meg. På Natursystemnivået er nemlig alle typene naturtyper. Ettersom også dette nivået skal romme all variasjon i hele Norge blir det veldig mange typer. For å gjøre det enklere er systemet bygd opp først med noen få naturtype-hovedtypegrupper. Natur på land (Fastmarkssystemer), og natur på fjord- eller havbunn (Saltvannsbunnsystemer), er eksempler på ulike hovedtypegrupper. Disse gruppene er veldig forskjellige, og har helt ulike arter!

Innad i hver av hovedtypegruppene finner man naturtype-hovedtyper. «Skogsmark» og «Nakent berg» er eksempler på hovedtyper i gruppa «Fastmarkssystemer».  Disse hovedtypene er igjen delt inn i grunntyper. «Blåbærskog» er et eksempel på en grunntype innenfor «Skogsmark».

Hvis du har beskrevet natur med en natursystem-grunntype, men fortsatt føler det er variasjon du ikke får med, så tar NiN høyde for det også. Da kan du nemlig legge til variabler fra beskrivelsessystemet, og slik kan du få fram for eksempel om skog er ung eller gammel, om det er mye søppel i et område eller om et jorde ikke lenger brukes aktivt.

Inndelingen i ulike nivåer og typer gjør at det er mulig å beskrive veldig mye forskjellig natur med det samme systemet. Når du først kan NiN, kan du beskrive all natur på Norsk territorium. Alle nivåene og typene er forklart på Artsdatabankens hjemmesider, så det er bare å trekke pusten og dykke ned i systemet!