Ringmerking av mose

Immigrasjon og emigrasjon blitt dagligdagse ord i jobbsammenheng for meg. «Flyktningkrisen», tenker du kanskje? Neida, jeg har tatt et dypdykk i mosenes verden!

Å jobbe med en doktorgrad er mye mer enn skriving av artikler, i høst har jeg fått være med på å samle inn informasjon om demografi hos moser. Demografi er læren om å beskrive befolkninger, både hos mennesker og andre arter.  Jeg har sett på etasjemose, og har derfor tilbrakt mye tid i blåbærskog. Liten repetisjon fra forrige blogginnlegg: blåbærskogen er som oftest ganske artsfattig, og fuktigheten kombinert med lite kalk gir bra forhold for etasjemose.

Mose-demograf i arbeid, som alltid med perleboks i umiddelbar nærhet. Foto: HAU
Mose-demograf i arbeid, som alltid med perleboks i umiddelbar nærhet. Foto: HAU

Etasjemose er blant mosene som er enklest å kjenne igjen, den vokser nemlig i etasjer. Som oftest lager den en ny etasje hvert år. Så langt greit, men for å kunne studere befolkning må man kunne følge individer over tid. Personnummer gjør det enkelt for myndighetene å følge med på folk i ulike land. Vi ringmerker mose med ringer i ulike farger for å følge moseindivider i bestemte ruter.

Ringene vi bruker er ganske enkelt perler, du vet de man setter på brett og stryker på for å hold dem sammen. Vi har mange farger, slik at vi kan skille mellom mosene, selv om de vokser veldig nært hverandre. Rune Halvorsen er hjernen bak ringmerking av etasjemose. Han har ringmerket etasjemose i 25 år! Hvert år har han funnet igjen de samme rutene med ringmerket mose og merket alle nye etasjer med en ny ring i samme farge som året før. Det høres enkelt ut, men det er ikke bare lett.

Rutene er små, noen bare 7x7cm store, men det kan likevel være så mye som 30 individer av etasjemose i den. Hvis mosen har vokst mye er det nesten helt umulig å finne igjen ringene fra i fjor. Og noen ganger gjør mosene uforutsette ting. Ett individ kan lage flere etasjer oppå hverandre på et år, eller dele seg slik at den får flere etasjer ved siden av hverandre. Og så er det noen ikke var der i fjor, men som har vokst inn i ruta, og de må merkes immigrant. En emigrant har derimot vokst ut av ruta.

Slik ser mosen ut når den akkurat er blitt ringmerket. Spikrene markerer hjørnene av ruta. Foto: HAU
Slik ser mosen ut når den akkurat er blitt ringmerket. Spikrene markerer hjørnene av ruta. Foto: HAU

Det skal lite til før det er total krise i moseverden. Kongle-fall og greiner kan gi dramatiske konsekvenser, for ikke å snakke om smågnagerår. Mosen står der og er fullstendig prisgitt det som skjer. Likevel, noen har utrolig stayer-evne, de klarer å kare seg fram fra mørket under greina, konglen, eller et bjørkeblad, og overleve på tross av forholdene. Som forsker er jeg et taust vitne. Jeg ser og noterer, flytter ikke greina, selv om jeg ser den undertrykke mosen.

Skogen synes ikke å endres mye fra år til år, nå vet jeg likevel at den gjør det. Små endringer er også endringer, og den totale mengden mose er utrolig stor. Trolig spiller mose større rolle i økosystemene våre enn vi aner. Gjennom å ringmerke etasjemose kan vi få mer kunnskap om det!

Barkkatastrofe i mose-verden, bare noen få individer i nedre vestre hjørne har overlevd. FOto: HAU
Barkkatastrofe i mose-verden, bare noen få individer i nedre vestre hjørne har overlevd. FOto: HAU