Skal du kartlegge hele Norge?

Jobben min er å ta doktorgrad på kartlegging av naturtyper i Norge. Et vanlig spørsmål er om det betyr at jeg skal kartlegge hele Norge. Det gjør det heldigvis ikke. Jobben med å kartlegge vegetasjon i Norge ble tildelt NIJOS (nå NIBIO) på 1980-tallet.  Nå, drøyt 30 år etterpå, finnes det vegetasjonskart for omtrent 15 % av Norge. NiN-systemet, som jeg jobber med, legger opp til mer detaljert kartlegging. Det betyr at fremdriften blir lavere. Hvis jobben min var å kartlegge Norge, og jeg var den eneste som jobbet med det, ville jeg ikke blitt ferdig. Fremdriften ville vært for lav.

Områdene som er vegetasjonskartlagt og registrert den 18. oktober 2016. (Foto: Kilde: kilden.nibio.no)
Områdene som er vegetasjonskartlagt og registrert den 18. oktober 2016. (Foto: Kilde: kilden.nibio.no)

Det å kartlegge Norge er heller ikke ei oppgave som passer inn i min stillingskategori. En doktorgrad er en forskerutdanning, jeg skal lære å forske på naturtyper. Å kartlegge gir et godt grunnlag for forskning, men for å forske må man undersøke videre, finne noe nytt. Jeg skal blant annet finne nye metoder for å kartlegge naturtyper, og med passe fremdrift skal jeg sommeren 2018 ha gjort meg fortjent til en doktorgrad.

Doktoravhandlingen min skal bestå av fire artikler der jeg i hver enkelt presenterer et forskningsprosjekt med resultater. I tillegg må jeg lage en «kappe», en slags beskrivelse av hva jeg gjennom disse fire artiklene har bidratt med av ny kunnskap. Før jeg kommer så langt, må jeg også ta 30 studiepoeng med relevante kurs på universitetet, og jeg må gjøre ett årsverk pliktarbeid. Pliktarbeidet innebærer både undervisning, formidling og å hjelpe til med andres forskningsprosjekter. Det er mange ting man skal ha oversikt over, og vanskelig å vite om man har stor nok fremdrift!

Heldigvis må alle doktorgradsstipendiater på Naturhistorisk Museum regelmessig rapportere om fremdriften sin til en komite. Jeg har hatt femtesemestersrapportering i dag, der jeg presenterte hvor langt jeg har kommet til fire forskere fra ulike fagfelt på museet, i tillegg til mine to veiledere. De bedømte at jeg hittil har hatt passe fremdrift, og at jeg kan fortsette videre på samme måte.

Samtidig blir de neste to årene av doktorgraden min ganske ulike de to forrige. Jeg er ferdig med fag, og nesten ferdig med pliktarbeid. I tillegg har gjort det skal gjøre av feltarbeid, jeg har kartlagt de områdene jeg trenger for å gjøre de forskningsprosjektene jeg har planlagt. Dermed gjenstår nesten bare skriving. De neste to årene blir naturtypen T39-C4 «Sterkt modifiserte eller syntetiske, overveiende uorganisk faste substrater» den jeg ser mest av i arbeidstiden. Jeg tror jeg er ferdig før hele Norge er kartlagt. Jeg håper den kunnskapen jeg da har forsket meg fram til kan bidra til at vi øker fremdriften i fremtidige kartleggingsprosjekt.

Kontoret mitt på Geologisk museum, ett typisk eksempel på naturtypen T39, kartleggingsenhet C4. Foto: HAU
Kontoret mitt på Geologisk museum, ett typisk eksempel på naturtypen T39, kartleggingsenhet C4. Foto: HAU