Nå er den her igjen, tida for turer til fjern og nær, lange dager i sola og spennende samtaler med gode venner; velkommen kjære felt-sesong! Det skal kartlegges mye i sommer, og heldigvis skal også jeg være mye i felt.

Arbeidsgruppa mi, Geo-Økologisk Modeleringsgruppe  (GEco) på Naturhistorisk Museum  starta årets feltsesong med en helt ny type feltarbeid. Hele forrige uke var 11 kartleggere samlet på Hvaler for å kartlegge naturtyper i punkter. Naturtyper kartlegges vanligvis i områder. Områder med den samme naturtypen tegnes inn på et flyfoto, med markering for hvilken naturtype området har. Det høres ganske greit ut, men forskning, blant annet min egen, viser at hvis ulike kartleggere kartlegger det samme området, så blir likevel ikke kartene like. Vi vet foreløpig ikke hva som gjør at kartene blir forskjellige, og ettersom naturen ikke har noen fasit vet vi heller ikke om noen kart er bedre enn andre. Derfor vet vi heller ikke om det spiller noen rolle hvem som kartlegger.

Under feltarbeidet forrige uke oppsøkte først alle kartleggerne punkter på egenhånd og bestemte naturtypen. Deretter gikk vi samlet og diskuterte naturtypen i hvert punkt, og kom fram til en enighet, en «fasit» for hvert punkt. Ved å bruke punkter unngår vi at resultatene blir ulike på grunn av ulik avgrensning av områder. Vi håper at resultatene fra uka vil kunne vise oss både hvilke typer som er vanskelige å bestemme, slik at vi kan fokusere opplæringen på disse typene, og samtidig også vise oss om erfarne kartleggere har bedre kartleggingsresultater enn nyutdannede. Eva Lieungh Eriksen skal ta masteroppgave på dette, og jeg er så heldig at jeg får være med som veileder på oppgaven. Jeg gleder meg veldig til å se resultatene!

Jeg kan også bruke den samme «fasiten» til å vurdere mine egne kartleggingsresultater fra Hvaler i fjor. Det blir også spennende, og jeg håper så klart at jeg kan godkjenne mine egne resultater. Dessverre er vurdering av kartleggingsresultater en sjeldenhet. Forrige feltsesong (2015) var den første med kartlegging etter systemet NiN2.0. Jeg håper, men tror ikke, at Miljødirektoratet vurderte resultatene av fjorårets kartlegging før de tildelte årets kartleggingsoppdrag. Hverken NIBIO eller NINA, kjente aktører med stor kunnskap om norsk natur, fikk tildelt kartleggingsoppdrag i sommer. Heldigvis er det mange andre gode kartleggere, så jeg håper sommerens kartlegging blir bra uansett. Vi vet jo heller ikke enda med sikkerhet om det spiller noen rolle hvem som kartlegger. Forhåpentligvis vil forrige feltuke gi oss noen av svarene forvaltningen trenger.