Våren nærmer seg med stormskritt i Oslo. Du kjenner det kanskje på lyden av hjemkomne trekkfugler, lukta av nytint jord eller følelsen av sol som omsider varmer igjen.  Mange planter ligger på lur, klare til å glede oss med blomsterprakt så fort snøen begynner å smelte. Blåveisen (Hepatica nobilis) er blant dem som er raskest ute.

Jeg vokste opp i østre deler av Hedmark. Der hadde vi bare ei li med blåveis, og det var i ei gammel søppelfylling. Vi fulgte med, og var klare til å beundre med en gang de første blå kronbladene brettet seg ut. Å plukke en hel bukett med blåveis, og så gi den bort, som i sangen «Blåveispiken» var helt fjernt. Først senere har jeg skjønt hvorfor den er så sjelden hjemme. Blåveisen er nemlig veldig kresen, den krever kalkrik, god jord for å trives.

Etter jeg flyttet hjemmefra har jeg måttet finne nye blåveissteder. Dette er den første våren jeg bor i Oslo, så det store målet mitt for påsken er å finne blåveis. Heldigvis er det langt mer kalk i Oslo og i områdene rundt, enn der jeg vokste opp, så det bør være gode sjanser for at jeg lykkes i år.

Likevel, skal man på skattejakt er man avhengig av et godt kart. Naturtypekart gir informasjon om kalkinnhold og fuktighet i jorda, som er akkurat det jeg er ute etter. Dessverre har vi ikke naturtypekart for Oslo, men det finnes heldigvis andre kart som kan brukes. Du kan velge vanskelighetsgrad selv. Hvis du vil ha en utfordring kan du kombinere kart som viser kalkrike områder, med kunnskap om terreng og arealbruk. Blåveisen finner du kanskje i en sørvendt, litt åpen skog.

Vil du ha en litt lettere skattejakt kan du bruke Artskart. Artskart viser hvor det faktisk er funnet blåveis tidligere. Zoom inn der du bor, finn en prikk og let den opp. Finnes skatten fortsatt? Du kan hjelpe andre ved å legge inn nye funn i Artsobservasjoner.

Hvis du lykkes med jakten, la skatten stå i fred slik at den kan glede flere. Blåveis spres kun ved hjelp av frø, så plukker vi for mange blir den borte.