Brexit-realisme?

- Endelig noe realisme, er min første reaksjon på statsminister Theresa Mays siste Brexit-tale. Det har gått opp for den britiske regjering at den ikke kan få i pose og sekk.

(Foto på forsiden og nedenfor: REUTERS/Leon Neal/Pool / NTB scanpix)

Statsminister Theresa May holdt en stor Brexit-tale 2. mars. Mange eksperter mener det er den mest realistiske så langt. <em>(Foto:<strong> </strong>REUTERS/Leon Neal/Pool / NTB scanpix)</em>
Statsminister Theresa May holdt en stor Brexit-tale 2. mars. Mange eksperter mener det er den mest realistiske så langt. (Foto: REUTERS/Leon Neal/Pool / NTB scanpix)

Ny melodi

– Endelig noe realisme, var de første reaksjonen på statsminister Theresa Mays siste Brexit-tale. Endelig har det gått opp for den britiske regjering at den ikke kan få i pose og sekk. Borte var snakket om britisk eksepsjonalisme, om en gloriøs framtid utenfor EU, om Storbritannia som en storspiller i den internasjonale liga som hadde alle muligheter til å gjøre det stort.

Endelig har det gått opp for den britiske regjering at den ikke kan få i pose og sekk.

Nå var melodien heller at Brexit vil koste, at det ikke vil være mulig å komme helt unna EUs regulatoriske system og at det irske grensespørsmålet ikke er enkelt å løse. Det koster å ikke få i stand en avtale – hard Brexit – og det koster om en skal få adgang til det indre marked – myk Brexit.

Selv om May understreker at de ikke kan regne med å få i pose og sekk, så var det vel egentlig det hun fortsatt ba om. På den ene siden ønsker hun et spesielt partnerskap som gir adgang til det indre marked på noen områder. På den andre siden vil hun reetablere britisk suverenitet. Regjeringen vil redusere arbeidsinnvandringen, få slutt på fri bevegelse og Storbritannias integritet skal være intakt, dvs. det skal være en grense mellom Nord-Irland og Irland.

Alle seriøse beregninger viser at Brexit innebærer økonomiske tap for britene. En ny undersøkelse viser at 61% av alle ordførere og rådmenn anslår at deres regioner vil tape på Brexit. Det vil føre til lavere budsjetter, dårligere service og høyere skatter.

Alle seriøse beregninger viser at Brexit innebærer økonomiske tap for britene.

Tollunion løsningen? 

At Brexit koster har fått Labour-leder Jeremy Corbyn til innse at det er best om landet forblir i en tollunion med EU. Han trenger penger til å finansiere Labours foreslåtte reformer. Og uten adgang til EU markedet for britisk næringsliv, blir det lite å reformere med.

At Brexit koster har fått Labour-leder Jeremy Corbyn til innse at det er best om landet forblir i en tollunion med EU.

Her er forestillingen at en tollunion vil gi en friksjonsløs handel uten å måtte akseptere fri bevegelse, uten å måtte betale noen EU-kontingent, uten å måtte godta EU-domstolens kontroll eller et fortsatt ‘grenseløst’ Irland. Mon det.

For det første er problemet med dette forslaget at tollunion ikke omfatter handel med tjenester. Her er det store økonomiske interesser på spill for britenes finansindustri.

For det andre vil en tollunion gjøre det vanskelig for britene å forhandle frihandelsavtaler med andre land, som May også sier. Tyrkia er det eneste landet med en tollunion som basis for en frihandelsavtale. Dette gjør det mulig å handle uten å betale den felles eksterne tariffen. Tollunion betyr bortfall av eksterne tariffer, men det er Kommisjonen som forhandler avtaler med tredjeland.

Tyrkia er det eneste landet med en tollunion som basis for en frihandelsavtale.

Problemet henger sammen med at en tollunion med EU vil åpne britiske marker for tredjeland, men ikke deres markeder for britene. I et frihandelsområde er det ikke kvoter, toll eller skatt på varer fra ett land til et annet, men det er fortsatt reglene i det landet varen blir solgt i som gjelder. For å unngå slike handelshinder må nye avtaler på plass for britene, noe disse landene ikke vil ha noen incitament for å inngå ettersom de allerede har adgang til det britiske markedet.

...en tollunion med EU vil åpne britiske marker for tredjeland, men ikke deres markeder for britene.

For det tredje er problemet med en tollunion uten medlemskap til det indre marked, at den ikke etablerer en friksjonsløs grense. Der vil måtte være grensekontroller. Eksportdeklarasjoner, forsikringspapirer, transporttillatelses, osv. skal sjekkes. De milelange lastebilkøene på grensen til Tyrkia gir ikke lystelige utsikter for britene.

De milelange lastebilkøene på grensen til Tyrkia gir ikke lystelige utsikter for britene.

 

Europeisk integrasjon er svært intrikat, som godt illustrert i denne figuren. (Illustrasjon: Wikipedia, 2018)
Europeisk integrasjon er svært intrikat, som godt illustrert i denne figuren. (Illustrasjon: Wikipedia, 2018)

Konfliktfylt konfliktløsningsmekanisme

I tillegg kommer problemet med en konfliktløsningsmekanisme. Selv om det stemmer at en tollunion unngår EU-domstolen, så vil man måtte få på plass en mekanisme som sikrer at britene er på linje med EU-retten og at konflikter kan løses på en objektiv måte. En slik mekanisme vil måtte skygge EU-retten. Det er slik det er med EØS-avtalen, med ESA som overvåkingsorgan og EFTA-domstolen som tvisteløser. Disse institusjonene innebærer egentlig at EU-rettens overhøyhet sikres med andre midler. EØS-avtalen er EUs foretrukne løsning for medlemskap i det indre marked for land som ikke vil være EU-medlemmer. Om Storbritannia skal kunne få til en myk Brexit, vil det måtte innebære en EØS-lignende løsning. Et arrangement som speiler denne avtalen på nært sagt alle punkter, må på plass.

Om Storbritannia skal kunne få til en myk Brexit, vil det måtte innebære en EØS-lignende løsning.

Mykest mulig Brexit? 

May ønsker adgang for noen vareslag, noe som krever overenstemmelse med EU-standarder. Hun vil også være med i flere EU-byråer, som krever avgivelse av suverenitet og økonomiske bidrag fra britene. Britene må belage seg på å være i overensstemmelse med EU-retten og akseptere direktiver. Altså vil de få mye av det Brexit skulle gjørs slutt på.

Selv om en tollunion vil være et stort nederlag for EU-motstanderne, er det likevel det mest realistiske utfallet. Selv om May advarer mot tollunionen, vil hun nå ha en mykest mulig Brexit. Det er beregnet at 487 britiske parlamentarikere er i favør av en tollunion, mens bare 115 er mot den.

Selv om en tollunion vil være et stort nederlag for EU-motstanderne, er det likevel det mest realistiske utfallet.

Storbritannia vil komme i Norges situasjon om de prioriterer adgang til EUs indre marked. Der finnes uansett ikke en «myk» Brexit, kun hard Brexit, fordi en «myk» Brexit ‘defacto’ innebærer EU-medlemskap. I så fall blir britenes EU-tilknytning den samme som her til lands – og utenriksminister Boris Johnson kan få gjenta at da er det bedre med EU-medlemskap.

Der finnes uansett ikke en «myk» Brexit, kun hard Brexit.