Darwinåret. 150 år siden Artenes opprinnelse og 200 år siden mannen ble født.

Vi er i dag i den penible situasjon at vitenskapen har utviklet en teori som forklarer livets utvikling, og plasserer oss mennesker der vi hører hjemme, i en slekt av menneskeaper. Dette er en teori ingen seriøse forskere verken betviler eller bestrider - men som foruroligende mange mennesker – paradoksalt nok – likevel mener vi bør behandle med forsiktighet.

Et sitat fra Thomas Hylland Eriksens bok om Darwin illustrerer hva jeg tenker på:

Mitt syn er kort sagt at darwinistisk vitenskap er potensielt livsfarlig fordi den kontinuerlig truer med å sementere et enøyet blikk på livets mangfoldighet og å redusere menneskets kompleksitet til noen enkle mekanismer som lar seg beskrive i et naturvitenskapelig språk.

Hvis en intelligent, frisynt og ikke minst positivt innstilt mann som Hylland Eriksen mener evolusjonsteorien er “potensielt livsfarlig”, hvilken skepsis lurer da i resten av befolkningen?

Daværende kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik la i 1986 fram sin nye og reviderte læreplan for grunnskolen:

Skolen må opplyse om at det ikke foreligger noe endelig svar når det gjelder menneskehetens historie, og at det ikke behøver å være noe motsetningsforhold mellom naturvitenskapens teorier og Bibelens lære om skapelse.

Han fikk også lagt til at undervisningen måtte inkludere kritikken av utviklingslæren.

Det ble litt av en brudulje, og en slukøret minister måtte etterpå innrømme at han ikke var riktig klar over hvor sterkt evolusjonsteorien står, rent faglig. Norstat utførte i 2008 en undersøkelse som viste at førti prosent av Norges befolkning er omtrent like kunnskapløse som vår tidligere statsminister.

Av de 1000 som ble spurt, trodde åtte prosent ikke på evolusjonsteorien i det hele tatt, mens bare 59 prosent var helt enige med Darwin. De øvrige 32 prosentene inntok ulike grader av forbehold.

De åtte prosentene er det pent lite å gjøre med. Etter noen tiår som skeptiker til alt fra ufoer til snåsakaller, har jeg lært at det er noen det ikke er bryet verdt å forsøke å diskutere med – nemlig de som allerede har bestemt seg, de som har investert store mengder tid, energi og prestisje i sitt (livs)syn.

De øvrige 32 prosentene er det fullt mulig å vinne over på fornuftens side. De fleste av dem mener nok de allerede befinner seg der, og mange av dem gjør det kanskje også. Det er fullt mulig å være uenig med detaljer i evolusjonsteorien. Teorien diskuteres jo heftig, innad i biologien. Biologene er enige om AT livet utvikler seg, men det er mange detaljer man ikke er riktig like enige om.

De usaklige, antidarwinistiske angrepene på teorien kommer utenfra, og har ingenting med faget å gjøre. Noen av dem er ekstreme, og benekter det ovenfor nevnte AT. Andre er mer i tråd med Hylland Eriksen: Darwin hadde rett, men det er farlig å innrømme det. Angrepene kommer først og fremst fra utenomvitenskapelige miljøer: sekulære og religiøse, tilknyttet både det politiske høyre og venstre.

Og de er basert på frykt, ideologi – og ikke minst misforståelser.

Kan løsningen i så fall ligge i opplysning? Ville vi vært litt mindre redde, eller fiendtlige, dersom vi virkelig forsto hva vi snakket om?

For noen år siden stemte 100 norske akademikere fram Artenes opprinnelse til tittelen “Tidenes viktigste faglitterære bok”. Vi får håpe og anta de fleste av dem hadde lest boka. Men hvor mange av dem hadde lest noen av alle de andre glimrende og spennende bøkene Darwin skrev? Jeg er ganske sikker på at det ikke var veldig mange.*

Går vi noen år lenger tilbake, var Darwins stilling ikke engang særlig fremtredende på Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Da jeg studerte biologi på Blindern tidlig på 1980-tallet, var det fullt mulig å gjennomføre et ti års biologistudium uten å få med seg et eneste kurs i evolusjon. Det ble knapt nevnt på grunnkursene, og ikke akkurat pushet på deg under hovedfaget.

Da jeg skrev min første lærebok i biologi tidlig på 1990-tallet, måtte jeg slite hardt for å få med ett — etter hvert svært tynt — kapittel om evolusjon.

Det går heldigvis fremover her i verden, og i dag nevnes e-ordet til og med i lærebøker for ungdomsskolen.

Vi kan jo krysse fingrene og håpe at dette med tiden vil gi evolusjonsteorien en like solid standing som kvantefysikken. Ingen nordmann forstår bæret av Bohr og Heisenberg – eller Einstein – men hvem tør tvile på at de hadde rett? Darwin, derimot, er svært lett å forstå – men 40 prosent av oss er likevel i tvil.

Jo da, jeg har tro på skolen.

* Det var antagelig ikke uten grunn at antropologen Hylland Eriksen i samme syltynne Darwinbok som jeg siterte over, klarer å presse inn flere karakteristikker av “den tonedøve Darwin” som “en enkel sjel og en estetisk autist”. Jåleriet sitter i tykke lag på Blindern.